Den hellige Maria av Betania var søster av Lasarus og Marta (Joh 11), og er kjent som den som salvet Jesu føtter. (Luk 10,38-42). Blant andre kvinner som omtales i evangeliene, er Maria Magdalena og den kvinne uten navn som var en synderinne (Luk 7,37-50). Det er ikke nærmere angitt hvem de var, og i østlig tradisjon behandles de vanligvis som tre forskjellige personer. Men i vest betraktet man dem etter den hellige Gregor den Store som en og samme person, selv om vektige uttalelser fra den hellige Ambrosius, den hellige Hieronymus, den hellige Augustin og den hellige Thomas Aquinas foretrakk å la spørsmålet stå åpent. På 1100-tallet ble Maria Magdalena identifisert som Maria fra Betania i det lateranske missalet. Denne vestlige tradisjon gjorde at St. Maria av Betania ikke har noen egen minnedag. Grekerne feiret henne imidlertid den 18. mars.
Før denne misforståelsen ble enerådende, ble festen for søstrene Maria og Marta feiret samme dag, enten 19. januar eller 17. desember. Den bysantinske liturgien feirer festen for Maria og Marta den 6. juni sammen med de hellige kvinner som brakte urter for å salve Kristi døde legeme.
Fra 1969 er den østlige tradisjon antatt i den romerske kalender, som nå betrakter de tre kvinnene - nok med rette - som tre ulike personer. Men Maria av Betania fikk ingen egen dag, så derfor minnes samme dag som Maria Magdalena, den 22. juli.