Den salige Caritas Brader (1860-1943)

Den salige Caritas (Charitas) ble født som Maria Josefa Karolina Brader den 14. august 1860 i Kaltbrunn i kantonen St. Gallen i Sveits. Hun ble døpt dagen etter. Hun var eneste barn av de svært fromme foreldrene Joseph Sebastian Brader og Maria Anna Karolina Zahner. Hun var et usedvanlig intelligent barn, og moren oppdro henne til en solid kristen tro. Hun fikk en intens kjærlighet til Jesus Kristus og hengivenhet for Jomfru Maria. Moren var klar over datterens evner og anstrengte seg for å gi henne en god utdannelse. Hun gikk på grunnskolen i Kaltbrunn, og hun var den fremste i middelskolen på instituttet Maria Hilf i Altstätten, som ble drevet av regelbundne kapusinerinner av den tredje orden. Deretter fortsatte hun utdannelsen hos benediktinerinnene i St. Andreas i Sarnen og i internatskolen som ble drevet av visitasjonssøstrene i Freiburg.

Verden lå for Maria Josefas føtter, men hun valgte å følge Kristi kall og bestemte seg for å gå i kloster. I begynnelsen motsatte moren seg disse planene, for hun var blitt enke, og Maria Josefa var hennes eneste barn. Men den 1. oktober 1880 trådte hun inn hos de kontemplative kapusinerklarissene (Ordo Sanctae Clarae Capucinae – OSCCap) i Maria Hilf i Altstätten, hvor den salige Maria Bernarda Bütler (1848-1924) samme år var valgt til superior. Den 1. mars 1881 ble hun ikledd den fransiskanske drakten og fikk ordensnavnet «Maria Caritas av Den hellige Ånds kjærlighet» (Maria Charitas von der Liebe des Heiligen Geistes), til daglig kalt sr. Caritas. Den 22. august 1882 avla hun sine løfter. På grunn av den høye standarden på hennes utdannelse ble hun etter at hun hadde mottatt det statlige lærerinnediplomet, utpekt til å undervise på klosterskolen.

På slutten av 1800-tallet ble det mulig for klausurerte nonner å engasjere seg i apostolisk aktivitet utenfor klosteret slik at de kunne ta på seg misjonsarbeid. Misjonsbiskoper besøkte klostrene i jakt på søstre som følte seg kalt til å arbeide i misjonsland. Biskop Peter Schumacher av Portoviejo i Ecuador var en nidkjær biskop i den hellige Vincent av Pauls misjonsorden lasaristene eller misjonskongregasjonen (Congregatio Missionis – CM). Han skrev til søstrene i Maria Hilf og ba om frivillige til å arbeide i sitt bispedømme.

Etter å ha overvunnet motstanden fra biskopen av Sankt Gallen fikk Moder Maria Bütler pavelig tillatelse. En av de ivrigste etter å bli misjonær var sr. Caritas, og Moder Maria valgte henne ut med ordene: «Sr. Caritas skal dra til misjonsgrunnleggelsen. Hun er svært sjenerøs, viser ingen motvilje mot noe offer, og med hennes ekstraordinære praktiske sans og utdannelse vil hun være i stand til å yte store tjenester til misjonen». Den 19. juni 1888 dro Moder Bernarda av gårde til Ecuador sammen med seks andre søstre. De valgte sr. Caritas som hennes stedfortreder, og fra da av brukte hun den spanske versjonen av sitt ordensnavn, María Caridad. I Chone i Ecuador grunnla Moder Maria Bütler kongregasjonen «Fransiskanske misjonærer av Maria, de kristnes hjelp» (Hermanas Franciscanas Misioneras de Maria Auxiliadora – OSF).

Gjennom år med intensivt arbeid, hvor kongregasjonen var vokst gjennom tilvekst av unge krefter fra Europa, ga sr. Caritas katekeseundervisning til utallige grupper av barn. Men da truet en religionsforfølgelse i Ecuador etter den liberale revolusjonen i landet, og i 1893 sendte Moder Bernarda henne for å foreta en grunnleggelse i Andeslandsbyen Tùquerres i nabolandet Colombia. Der viste hun stor misjonsiver. Hun elsket lokalbefolkningen og skydde ingen anstrengelser for å nå frem til dem, trosset havets ville brottsjøer, den sammenfiltrede bakken i jungelen og den intense kulden på høyfjellsplatået. Hennes nidkjærhet kjente ingen grenser. Hun var fremfor alt opptatt av de fattige, de utstøtte og dem som ennå ikke kjente evangeliet.

For å møte det skrikende behovet for flere misjonærer i apostolatets enorme områder, med støtte fra den tyske p. Reinald Herbrand, grunnla hun den 31. mars 1893 kongregasjonen «Fransiskanersøstre av den uplettede Maria» (Hermanas Franciscanas de Maria Inmaculada – FMI) i Tùquerres i Colombia. Kongregasjonen besto først av unge sveitsiske jenter som fulgte Moder Caritas’ eksempel. De fikk straks selskap av lokale kall, fremfor alt fra Colombia, noe som gjorde at den vokste og dermed kunne spre seg til flere land.

I sin apostoliske aktivitet passet Moder Caritas på å kombinere kontemplasjon og aksjon. Hun oppmuntret sine døtre til å skaffe seg effektive akademiske kvalifikasjoner, men uten å tillate at ånden av bønn og hengivenhet forsvant. Hun fokuserte apostolatet hovedsakelig på utdannelsen av de fattige og marginaliserte, overalt hvor behovet kalte. Hennes store kjærlighet til Kristus i eukaristien fikk henne til å søke tillatelse til evig tilbedelse av sakramentet i klosteret, og dette ble innvilget av pave Pius XI (1922-39) den 22. august 1928.

Moder Caritas var generalsuperior for kongregasjonen fra 1893 til 1919 og fra 1928 til 1940, da hun erklærte at hun ikke ville akseptere gjenvalg. I 1915 fikk kongregasjonen biskoppelig anerkjennelse, og i 1933 hadde hun gleden av å motta den pavelige approbasjonen av sin kongregasjon. I 1927 hadde kongregasjonens første moderhus flyttet til Pesto i det sørlige Colombia. Derfra bredte den seg over hele Latin-Amerika og enda videre.

Den 27. februar 1943 døde Moder Caritas i Pasto i Colombia, 82 år gammel og i hellighets ry. Så snart hennes død ble kjent, strømmet folk til for å ære hennes jordiske levninger. De ba om hennes forbønn og håpet på noen relikvier. Hennes grav har blitt mål for utallige valfarter, og Moder Caritas skal ha gitt bistand og hjelp gjentatte ganger. I 1995 hadde kongregasjonen rundt 700 medlemmer, og i dag arbeider de i Sentral- og Sør-Amerika, Mexico, Sveits, Mali, Romania og USA.

Den 28. juni 1999 ble Caritas’ «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 23. april 2002 undertegnet den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 23. mars 2003 på Petersplassen i Roma sammen med fire andre. Hennes minnedag er dødsdagen 27. februar.