Den salige Maria del Tránsito Cabanillas (1821-1885)

Den salige María del Tránsito Eugenia de los Dolores Cabanillas Luján ble født den 15. august 1821 på eiendommen Santa Leocadia (nå Carlos Paz) ved innsjøen San Roque i Córdoba i Argentina. Hennes far, Felipe Cabanillas Toranzo, stammet fra en familie fra Valencia i Spania, som hadde utvandret til Argentina i andre halvdel av 1600-tallet. Han hadde klart å skaffe seg en viss formue, men han utmerket seg spesielt gjennom sin dype kristne tro. I 1816 giftet han seg med den unge Francisca Antonia Luján Sánchez, og med henne fikk han elleve barn. Tre døde som spedbarn, fire giftet seg og fire viet seg til Gud; en som sekularprest og tre som ordenssøstre i ulike institutter, og fortsatte med det en lang og ærerik familietradisjon.

Maria del Tránsito var foreldrenes tredje barn. Hun ble døpt i januar 1822 av p. Mariano Aguilar i kapellet San Roque og fikk navnene María del Tránsito (eller María Asunción – Marias Opptakelse) fordi hun var født den 15. august og Eugenia de los Dolores. På grunn av avstanden til bispedømmets sentrum mottok hun fermingens sakrament noe sent, den 4. april 1836, 14 år gammel.

Etter sin første utdannelse, som foregikk i familien, ble Maria del Tránsito sendt til Córdoba, en by med fornemme kulturelle tradisjoner med sitt berømte universitet fra 1600-tallet, grunnlagt av fransiskanerbiskopen Fernando Trejo y Sanabria, og kollegiene Santa Catalina (1613) og Santa Teresa (1628). Mens hun fortsatte sine studier tok hun seg fra 1840 av sin yngre bror, som studerte til prest ved seminaret Vår Frue av Loreto i Córdoba.

Felipe Cabanillas døde i 1850, og da flyttet hele familien til Córdoba. Det førte til at Maria del Tránsito etablerte et hjem i et lite hus nær kirken San Roque sammen med sin mor, sin bror, som var presteviet i 1853, sine søstre og sine fem foreldreløse fettere og kusiner. María del Tránsito utmerket seg for sin fromhet, spesielt overfor eukaristien. Hun utførte en hektisk aktivitet som kateket og drev mye karitativt arbeid, og hun besøkte ofte de fattige syke sammen med sin fetter Rosario.

Den 13. april 1858 døde Marias mor, og under veiledning av fransiskanerpateren Bonaventura Rizo Patrón, som skulle bli biskop av Salta i 1862, trådte hun inn i fransiskanernes tredjeorden (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) og intensiverte sitt bønne- og botsliv. Men hun ønsket å vie seg fullstendig til Gud. I 1859, i forbindelse med sin løfteavleggelse i TOF, avla hun derfor løfte om evig kyskhet og begynte å tenke på å grunnlegge et institutt for kristendomsundervisning av de fattige og forlatte barna.

I 1871 kom hun i kontakt med fru Isidora Ponce de León, som var svært interessert i byggingen av et karmelittkloster i Buenos Aires. Året etter fulgte María del Tránsito henne til Buenos Aires og trådte inn i klosteret den 19. mai 1873, den dagen det ble åpnet. Imidlertid viste det seg at hennes asketiske engasjement var sterkere enn hennes fysiske helse. Hun ble syk, og av helsemessige årsaker måtte hun i april 1874 forlate klosteret. I september samme år trodde hun at hun var kommet tilstrekkelig til krefter igjen, og hun trådte inn i klosteret til Visitasjonssøstrene i Montevideo. Men få måneder senere ble hun syk også der.

María del Tránsito aksepterte alt med beundringsverdig resignasjon og overlot seg selv i det guddommelige forsynets hender med større tillit hver gang. Samtidig vendte hennes idé om å grunnlegge et institutt for utdannelse av barn igjen tilbake. Forskjellige fransiskanere oppmuntret henne i dette, og p. Agustin Garzón tilbød henne et hus og sitt samarbeid og satte henne i kontakt med broder Quírico Porreca OFM i klosteret San Francisco Solano i Rio Cuarto.

Den 8. desember 1878 hadde María del Tránsito fått kirkelig godkjennelse av sin grunnleggelse og av konstitusjonene, og etter åndelige øvelser under broder Porreca grunnla hun kongregasjonen «Fransiskanske misjonstertiarer av Argentina» (Hermanas Terciarias Misioneras Franciscanas) sammen med sine to ledsagere Teresa Fronteras og Brigida Moyano. Etter anmodning fra grunnleggersken ble broder Quírico Porreca OFM utnevnt til direktør for instituttet. Den 2. februar 1879 avla hun og de to ledsagerne sine løfter, og hun tok ordensnavnet Maria del Tránsito de Jesús Sacramentado – «av Jesus i Sakramentet».

Den 27. februar 1879 skrev de til broder Bernardino de Portogruaro OFM, fransiskanernes generalminister, og ba om at instituttet ble tilsluttet fransiskanerordenen. Broder Bernardino svarte positivt den 28. januar 1880. Den nye kongregasjonen opplevde straks mange kall, slik at allerede mens grunnleggersken levde ble instituttene Santa Margarita de Cortona i San Vicente, El Carmen i Rio Cuarto (1879) og Inmaculada Concepción i Villa Nueva (1882) åpnet.

María del Tránsito ledet det blomstrende instituttet med beundringsverdig klokskap, men hennes fysiske krefter svant gradvis på grunn av de daglige anstrengelsene og hennes asketiske strenghet. Den 25. august 1885 døde hun i San Vicente de Córdoba, 64 år gammel.

Hun døde en hellig død, som hun hadde levd hele sitt liv, og etterlot seg et eksempel av heroisk ydmykhet og nestekjærlighet i tjeneste for barn, de fattige, de syke og spesielt sine søstre. Spesielt må man understreke hennes klokskap, tålmodighet og sterke ånd i møtet med livets mange prøvelser, hennes utrettelige katekismeundervisning og omsorg for forlatte barn, hennes kjærlighet til renhet og hennes tillit til det guddommelige forsyn, som ofte kom henne til hjelp med forbløffende tegn.

Den 4. oktober 1970 ble det holdt et innfødt rituale i San Francisco de Pichanal i provinsen Salta i Argentina. Fransiskanerpateren Roque Chielli prøvde å hindre at graven til en gutt ble skjendet, og da ble han angrepet med kniv og ble hardt skadet. Legene stilte diagnosen utposning på en blodåre i hjernen og avgjorde at han måtte opereres, men foreldrene og studentene på skolen Santa Rosa de Viterbo, som ble drevet av kongregasjonen som var grunnlagt av María del Tránsito, påkalte henne og ba for prestens helse og for at han måtte slippe operasjon. To uker senere bestemte legene seg for å operere, men en halvtime før inngrepet våknet presten, og legene fant at han på uforklarlig vis var fullstendig helbredet.

Den 28. juni 1999 ble hennes heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen av p. Roque Chielli som et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 14. april 2002 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 25. august. I dag har kongregasjonen 21 hus over hele Argentina samt et i Santiago de Chile.

Hun ble den tredje salige med tilknytning til Argentina etter de salige Laura Vicuña (født i Chile) og Nazaria Ignatia March Mesa (født i Spania), men den første innfødte argentineren. Sammen med henne ble også Artemide Zatti saligkåret – født i Italia, men virket i Argentina. Landet har i tillegg en helgen, den hellige Héctor Valdivieso FSC, som ble drept i Spania under borgerkrigen der og helligkåret den 21. november 1999.