Den salige Maria Rafaela Cimatti (1861-1945)

Den salige Maria Rafaela (it: Maria Raffaella) ble født som Santina Cimatti den 6. juni 1861 i Celle di Faenza nær Ravenna i Romagna i Nord-Italia. Hun kom fra en enkel familie, hennes far var jordbruksarbeider og moren var vever. Av hennes fem brødre var det to som overlevde barndommen, Luigi og Vincenzo. De ble begge prester og døde også i hellighets ry. Etter farens død i 1882 tok Santina ansvaret for brødrenes utdannelse, og hun var også menighetskateket. Da sognepresten ble oppmerksom på hennes intelligens og behagelige vesen, ga han henne fermingens sakrament syv år gammel.

Hun følte i lang tid dragning til ordenslivet, men hun måtte vente tålmodig og hjelpe moren og brødrene. Etter at begge brødrene var trådt inn i den hellige Johannes Don Boscos nye kongregasjon salesianerne, og moren var vel plassert og tatt vare på i prestegården, var Santina til slutt i stand til å følge sitt eget kall. Hun dro til Roma, hvor hun i 1889 ble opptatt i kongregasjonen Congregazione delle Suore Ospedaliere della Misericordia eller «Hospitalsøstre av barmhjertigheten» (Congregatio Sororum a Misericordia pro Infirmis – SOM). I Faenza hadde hun arbeidet med ungdom, mens i Roma viet hun seg til de syke.

Hun mottok ordensdrakten i 1890 med navnet Maria Rafaela, og hun avla sine første løfter i 1891 med et tilleggsløfte om gjestfrihet. Deretter ble hun i 1893 sendt til Alatri som farmasøytassistent ved hospitalet San Benedetto og senere til Frosinone og hospitalet Umberto I. Hun avla de evige løftene i 1905. I 1921 ble hun superior for huset i Frosinone og i 1928 for huset i Alatri. Hun var en mor, søster, venn og rådgiver, alltid beredt til å hjelpe, og et mønster på alle dyder. I 1940, etter 50 års ordensliv, frasa hun seg vervet som superior, men ba om å få fortsette i kommuniteten i Alatri som vanlig søster, slik at hun der kunne tjene sine medsøstre, de syke og sykehuspersonellet og vie mer tid til bønn.

I 1944, da Andre verdenskrig raste, var det mange sårede å ta seg av, og selv om hun nå var 83 år gammel, spredte søster Rafaela en slik trøst og kjærlighet blant dem at hun fikk tilnavnet «mamma». Hun møtte personlig opp ved det tyske hovedkvarteret i Alatri og protesterte med hell overfor general Kesserling da hun hørte rykter om at tyskerne planla å bombe Alatri for å stanse den allierte fremmarsjen. Generalen endret sine planer og Alatri ble reddet.

I 1943 fikk hun det som viste seg å være en uhelbredelig sykdom. Sr. Rafaela døde den 23. juni 1945 i Alatri. Hennes saligkåringsprosess ble åpnet i 1962. Den 6. juli 1993 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 15. desember 1994 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Det var Loreto Arduini som på mirakuløst vis var blitt helbredet for «viral hjernebetennelse, kramper og åndedrettssvikt». Hun ble saligkåret av paven den 12. mai 1996 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 23. juni.