Den hellige Marwenna (Merewenna, Merwenna, Merwinna; eng: Marwen; wal: Marwyn) levde på slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet i Wales. I sin Pedigree of Brychan’s Children oppgir David Nash Ford hennes fødeår til ca 477. I følge korniske lister var hun en av de mange hellige døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Den mest populære tradisjonen rundt kong Brychan sier at han hadde elleve sønner og 24 døtre. Men deres antall vokste med tiden, ettersom stadig flere ønsket å hevde at de stammet fra en av Britannias hellige familier. Walisiske, korniske og irske kilder oppgir også ulike navn på alle disse barna, så i alt har vi navnene på over hundre angivelige barn av Brychan.
Mange av Brychans store familie ble «helgener», det vil si hengivne misjonærer, eremitter og asketer, de krysset Severn Sea til Cornwall og til og med Bretagne, hvor noen av de korniske helgennavnene dukker opp i navnene på sogn i Bretagne.
Marwenna var altså søster av blant andre den hellige Nectan av Hartland, Teath, Tudy, Endelienta og søsteren med nesten samme navn, den hellige Morwenna av Morwenstow (Morewenna) og andre. Noen autoriteter mener imidlertid at Marwenna (Merewenne) og Morwenna (Morewenna) er samme person. Marwenna må heller ikke blandes sammen med den hellige Merewenna av Romsey (d. rundt 970), abbedisse av Romsey i Hampshire.
Marwenna skal ha vokst opp ved sin fars kongelige hoff i Talgarth før hun reiste over Bristol-kanalen til Cornwall. Her slo hun seg ned i Marhamchurch, nær Bude, der den nåværende kirken nå ligger. Eremitthytten skal ha ligget øst for kirken, der hvor krigsmonumentet nå står. Dermed sto hun bak den første kirkelige grunnleggelsen i landsbyen, og den fikk hennes navn. Her levde hun i hellig avsondrethet til hun døde en 12. august en gang midt på 500-tallet.
Marwennas minnedag er 12. august i henhold til kalenderen i den keltiske kirken. I landsbyen holdes fortsatt en bevart middelalderfest. Søndagen etter hennes minnedag blir markert som Revel Sunday (= festsøndag) i kirken i Marham, og neste dag, mandagen etter hennes minnedag, finner festen The Marhamchurch Revel sted i landsbyen. The Queen of the Revel, et av skolebarna i landsbyen blir valgt av sine egne og blir kronet av «Father Time» på stedet for Marwennas eneboerhytte, og deretter følger The Revel Procession rundt landsbyen, ledet av dronningen ridende på en hvit hest og fulgt av sine tjenere. Prosesjonen avsluttes ved The Revel Field, hvor festen finner sted.
Kilder:
Benedictines, Bunson, CSO, britannia.com, earlybritishkingdoms.com,
celt-saints, tesco.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. mai 2004