Den salige Maria Henrika Dominici (1829-1894)

Den salige Maria Henrika (it: Maria Enrica) ble født som Anna Katarina Dominici (it: Anna Caterina) den 10. oktober 1829 i Borgo Salsasio i Carmagnola nær Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hun sluttet seg i 1850 til kongregasjonen «Søstre av St. Anna og Forsynet» eller «Anna-søstrene av det guddommelige Forsyn» i Torino, og der ble hun resten av livet. Instituttet var grunnlagt i Torino i 1834 med formål å gi utdannelse til jenter fra fattige familier. Hun tok ordensnavnet Maria Henrika (Maria Enrica) [Maria Enrichetta].

Hennes gave til å kunne overgi seg til Guds kjærlighet i det religiøse liv var total. Fra sin ungdom følte hun «et stadig økende ønske om å bli god og å tjene Gud av et sant hjerte». Hennes brev og andre skrifter viser et barns tillit til Gud som en far av absolutt kjærlighet, og hennes normale tiltalefarm til Gud, Babbio mio, er et ekko av Jesu Abba. «Det virket som om jeg hvilte ved Guds bryst, som en liten pike som sover fredelig ved sin mors bryst: Jeg elsket Gud og ville nesten si, hvis det ikke var for at jeg fryktet å overdrive, at jeg smakte hans godhet». Hun viet seg utrettelig til utdannelse av ungdom, og under en koleraepidemi i 1854 arbeidet hun oppofrende som sykepleier i Castelfidaro i regionen Marche.

I 1861 ble hun valgt til ordenens superior, bare 32 år gammel, en stilling hun hadde inntil sin død 33 år senere. Hun ledet ordenen i en periode som var svært vanskelig i Italia, og hun viste en klar forståelse for Kirkens og landets behov og bidro enormt til utviklingen av instituttet. Hun var et mønster på ydmykhet og følsomhet overfor Guds storhet. Under hennes ledelse blomstret ordenen, og i 1870 dro de første søstrene til India.

Hun døde den 21. februar 1894 i Torino, 64 år gammel. Hun ble saligkåret den 7. mai 1978 av pave Paul VI (1963-78); hans siste saligkåring. Hennes minnedag er dødsdagen 21. februar.