Den hellige Mellonius av Rouen (d. 314)

Den hellige Mellonius (Melanius, Mellanius, Melantius, Mellonus, Melloninus, Mallonus, Mallonius; fr: Mellon, Mello, Melo, Mullion) ble født en gang på 200-tallet og skal ha vært brite fra området nær Cardiff i Wales, formodentlig i området Llanlleurog, som nå kalles St. Mellon’s, hvor kirken nå er viet til ham. Men generelt mener man at helgenen der var den hellige biskop Melanius av Rennes (Melaine) (ca 456-530), som er en mye mer historiske skikkelse. De to har uheldigvis blitt håpløst blandet sammen i mange biografier.

Det heter at Mellonius, som da fortsatt var hedning, ble valgt til å dra til Roma for å betale den britiske skatten. Da han kom dit, ofret han til Mars. Men der overhørte han tilfeldigvis en preken av den hellige pave Stefan I (254-57). Paven skal ha omvendt ham og sendt ham som misjonær til Gallia. Han skal ha blitt den første biskop av Rouen (Rotomagus) i Gallia Lugdunense (fr: Gaule Lyonnaise). Han levde i askese hver dag og styrte sitt bispedømme med vennlighet og entusiasme i nesten femti år.

Tradisjonen forteller historien om unge Praecordius, som gikk opp på taket av sitt hus for bedre å høre apostelen, falt ned for hans føtter og ble drept. Mellonius vekket ham da opp igjen, noe som førte til at mange av hans tilhørere omvendte seg. Som takk for dette miraklet tilbød guttens far angivelig sitt hus for å feire den nye kulten.

Vi vet ingenting sikkert om denne første helligdommen som fra 260 markerer Den apostoliske stols tilstedeværelse i Rouen. I det minste kan vi anta at Mellonius valgte å forkynne i skjæringspunktet mellom det som kalles Cardo (nord-sør-aksen langs Seinen) og Decumanus (øst-vest-aksen, tilsvarende Rue du Gros Horloge og Rue Saint-Romain), som markerte byens aktive sentrum. Praecordius’ hus var nok ikke langt fra krysset mellom de store romerske veiene, dagens Domkirkeplass.

Mellonius trakk seg tilbake til en landsby like ved Rouen for å avslutte sitt jordiske liv der. Landsbyen Hericuria eller Hevecuriable senere kalt Saint-Mélon etter ham. Kilden som finnes der, skal ifølge folkefromheten ha vært brukt av ham som dåpsvann. Der, i nærheten av fjellet Pyval, døde han i 312 (andre kilder sier 314 eller 311), i alle fall før 314, da hans etterfølger deltok på et konsil i Arles. Han skal ha blitt gravlagt i kirken Saint-Gervais i Rouen. Rundt 884 skal hans relikvier ha blitt overført til Pontoise (Pontisara), men alle minnesmerker ble ødelagt under Den franske revolusjon.

Det finnes tre sene legender fra 1100-tallet som har liten troverdighet. Han er kjent utelukkende gjennom en «biografi» fra 1600-tallet, skrevet av Dom F. Pommeraye OSB fra eldre materiale, men ikke noe pålitelig og særlig gammelt, og den er av liten historisk verdi. Hans minnedag er 22. oktober, men martyrologiene nevner ham også på 16. januar og 6. juni.

Bispekatalogene fra 800- og 900-tallet samt Liber Eburneus fra katedralen i Rouen, som strekker seg til 1068, har Mellonius som den første biskop av Rouen. Men den hellige Audoneus av Rouens (St. Ouen) Liber Niger som strekker seg til 1079, og bispelistene fra 1100-tallet, har på første plass den legendariske hellige Nikasius, som skal ha lidd martyrdøden rundt 285. Legenden forteller at Mellonius var hans disippel og etterfølger (260-312). Det er mulig at bisperekken starter først med den tredje biskopen, den hellige Avitus (fr: Avit, Avitien, Avidien; lat: Avitianus) (d. 325), som i 314 deltok på det første konsilet i Arles.