Den salige Maria Anna Mogas Fontcuberta (1827-1886)

Den salige Maria Anna Mogas Fontcuberta (sp: María Ana) ble født den 13. januar 1827 i Corró de Val i Grenollers nær Barcelona i Catalonia i Spania. Hun ble døpt dagen etter. Hun var en av fire barn av Lorenzo Mogas og Magdalena Fontcuberta. Det var en from kristen familie, men Maria mistet faren da hun var syv år og moren da hun var fjorten. Hennes tante og gudmor i Barcelona tok seg av henne, og 21 år gammel begynte hun å vurdere sitt kall til å følge Jesus.

I Barcelona møtte hun to eksklaustrerte kapusinernonner (nonner som har fått tillatelse til å leve utenfor klausuren uten å forlate ordenen). De bodde i et leid rom og ønsket å grunnlegge en stiftelse for utdanningen av barn. Deres åndelige veileder var p. José Tous Soler, som selv var en eksklaustrert kapusiner (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap). Nonnene innså at Maria Anna hadde mye å bidra med i deres prosjekt, mens hun på sin side var dypt imponert over den fransiskanske ydmykheten og enkelheten hos disse søstrene. De la sitt prosjekt frem for biskop Luciano Casadevall av Vic, som med glede støttet deres forslag og ga dem en skole i Ripoll i Gerona.

Til tross for at Maria Annas skriftefar nølte med å gi sin godkjennelse til at hun skulle tre inn i et fellesskap uten kanonisk status, dro hun den 13. juni 1850 til Ripoll og ble ikledd drakten i gruppen som da kalte seg «Kapusinersøstre av Den gode hyrde», nå Franciscanas Misioneras de la Madre del Divino Pastor, «Fransiskanske misjonærer av Den gode hyrdes mor (Religiosas Franciscanas Misioneras de la Madre del Divino Pastor – FMMDP), populært kjent som Franciscanas Misioneras/religiosas.htm Religiosas Franciscanas de la «Divina Pastora», «Fransiskanersøstre av den gode hyrdinne».

Den unge kommuniteten møtte motstand og mange økonomiske vanskeligheter, men nonnene forsøkte å leve et strengt monastisk liv. Tre måneder senere innså de at en av dem måtte ha ansvaret for å lede kommuniteten, og valget falt den 10. september 1850 på Maria Anna. Hun avla sine løfter den 13. juni 1851 etter regelen til fransiskanernes tredjeorden.

Men kort etter vendte de to eksklaustrerte nonnene tilbake til sin orden. Maria Ana måtte ta en eksamen før hun kunne ta over skolen, og den besto hun med glans i februar 1853. Maria Anna styrte institusjonen videre og ga den et preg som var markert fransiskansk og dypt mariansk inspirert. I 1878 inkorporerte Moder Maria Anna kongregasjonen i den store familien av regelbundne fransiskanertertiarer. Hun regnes som kongregasjonens grunnlegger. Instituttet fikk stadig nye medlemmer, og de fikk sin første formasjon av Moder Maria Anna selv. Nye hus ble etablert i Capellades, San Quirico og Barcelona, og etter hvert også lenger unna, i Madrid, Santander, Córdoba, Toledo og mange andre steder.

I 1865 ble Maria Anna spurt av biskop Benito Serra om å grunnlegge en institusjon for rehabilitering av unge prostituerte i Ciempozuelos. Men etter mange vanskeligheter måtte hun oppgi dette prosjektet, og i stedet påtok hun seg i 1872 ledelsen av en skole i Madrid. Den store avstanden mellom Barcelona og Madrid, og mangelen på regelmessig kommunikasjon, førte med tiden til en splittelse mellom kommunitetene i Barcelona og Madrid. Moder Maria Anna ble i Madrid. Instituttet fortsatte å vokse, og deres arbeid ble satt stor pris på av mange spanske biskoper.

Moder Maria Anna led de siste årene av sitt liv av smertefull sykdom. I mai 1886 forverret hennes helsetilstand seg, og hun bestemte seg for å reise til Fuencarral nær Madrid for bønn og tilbaketrukkethet. Hun døde der den 3. juli 1886. Kongregasjonen ble approbert den 4. juli 1896 av pave Leo XIII (1878-1903). Den er i dag representert i Spania, Portugal, Italia, Argentina, Chile, Peru, Venezuela, Mosambik og Benin.

Den 15. desember 1994 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 25. juni 1996 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 6. oktober 1996 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 3. juli.