Under p. Wittmanns ledelse fullførte Karoline sine studier, og deretter underviste hun på den lokale skolen fra 1816 til 1833. P. Wittmann, som i mellomtiden var blitt domprost og deretter biskop av Regensburg, forberedte Karoline for ordenslivet og oppmuntret henne til å grunnlegge en tidsmessig orden med Kanonissene av Notre-Dame som forbilde, som skulle ha som oppgave å oppdra den katolske ungdommen i katolsk ånd. Dette kunne skje etter at Vatikanet i 1828 fikk konsesjoner fra den bayerske regjeringen.
Biskop Wittmanns plan var å sende søstre to og to til landsens skoler, men han døde den 8. mars 1833. Deretter tok hans venn og kollega p. Franz Sebastian Job, skriftefar for keiserinnen av Østerrike, seg av dem, og han gjorde det mulig for dem å åpne en skole senere i 1833 på hans hjemsted, Neunburg vorm Wald i Oberpfalz. Da Karoline hadde klart å samle noen likesinnede kvinnelige lærere, grunnla hun kongregasjonen «Fattige skolesøstre av Notre Dame» (Congregatio Pauperum Sororum Scholarum Nostrae Dominae - SSND), ofte kalt Bayerske skolesøstre. Formålet var utdannelse av unge jenter, spesielt fattige bondejenter. Moderhuset for den nye kongregasjonen lå i Neunburg vorm Wald.
I 1834 døde også p. Job. Selv om den nye kongregasjonen verken hadde penger eller annen støtte, holdt den ut. I denne vanskelige situasjonen avla Karoline sine løfter i 1835 til biskopen av Regensburg, Franz X. Schwäbl, og hun tok ordensnavnet (Maria) Teresa av Jesus. Hennes karakter ble sagt å være rigid, og det kan godt ha vært en fordel i arbeidet med å overvinne de ulike hindrene som møtte en kongregasjon med en usikker fremtid.
Kong Ludvig I godkjente kongregasjonen den 22. mars 1834 og ga dem rett til å åpne skoler i hele Bayern. Da huset i Neunburg var for lite og stedet lå avsides, flyttet Karolina i 1837 sitt moderhus til München. Erkebiskop Lothar Anselm von Gebsattel av München ga dem klarissenes gamle kloster St. Jakob, som sto tomt etter Napoleonstidens sekularisering. Det var en tributt til Maria Teresas idealer og evner at hun ble valgt til superior for kongregasjonen i 1839. Hun beholdt embetet til sin død førti år senere.
I 1847 hadde kongregasjonen 52 hus i Bayern. Ved at deres hovedsete nå lå i den kongelige hovedstaden, ble skolesøstrene kjente og verdsatte, også utenlands. I 1847 aksepterte Moder Maria Teresa en invitasjon til å reise sammen med fem søstre til Nord-Amerika. Til tross for innledende vanskeligheter grunnla hun et barnehjem i Baltimore og skoler i både Pittsburgh og Philadelphia med hjelp av den hellige Johannes Nepomuk Neumann, en tsjekkisk sudettysker som stammet fra Bayern. Dette var grunnleggelser for tsjekkiske innvandrere lik dem som var initiert av den hellige Fransiska Xaviera Cabrini for italienere.
I 1848 vendte Moder Maria Teresa tilbake til München. Innen 1850 var det også foretatt grunnleggelser i Tyskland, Ungarn og England, og snart var de representert i tretten europeiske land. I denne situasjonen med internasjonal ekspansjon fant noen av biskopene det vanskelig å akseptere ideen om et enkelt moderhus og en generalsuperior, men i 1859 ga Den hellige Stol sterk støtte til Maria Teresa, og hun ble stadfestet som generalsuperior på livstid. I 1865 ble skolesøstrene anerkjent som pavelig kongregasjon av den salige pave Pius IX (1846-78).
Ved hennes død hadde ordenen allerede mer enn 3.000 medlemmer. Moderhuset ble fullstendig ødelagt i 1944. Etter gjenoppbyggingen i 1957 ble generalatet flyttet til Roma. Saligkåringsprosessen for Moder Maria Teresa ble innledet i 1952. Hun ble saligkåret den 17. november 1985 av pave Johannes Paul II. Hennes minnedag er dødsdagen 9. mai.
Kongregasjonen har nå 7.500 søstre i hele verden. I 1937 kom de til Brasil og i 1939 til Argentina, og etter Andre verdenskrig har de også ekspandert til Japan, Bolivia, Guatemala og Honduras. I Sverige har skolesøstrene bygd opp de eneste to katolske skolene, i Göteborg og Stockholm/Enskede. Dessuten betjener de aldershjemmet Maria Regina i Nacka. I land hvor Kirken lever i diaspora, måtte søstrene nemlig også overta andre oppgaver enn den opprinnelige skolevirksomheten.