Den salige Mikael av Male (Michael) ble født på begynnelsen av 1500-tallet i Nederlandene. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Ninove ved elven Dender i det østlige Flandern i dagens Belgia.
Mikael ble i 1657 valgt til abbed for sitt kloster, og dette embetet hadde han i elleve år frem til sin død. I denne tiden spredte reformasjonens ideer seg i landet, og ikke få katolikker lot seg overbevise av dem. Mikael forsvarte i denne situasjonen den katolske sak full av pastoral iver. For å utrydde misforståelsene, oversatte han et verk av kardinal Stanislas Hossetius til folkespråket.
Protestantene erobret klosteret i 1578, og abbed og medbrødre flyktet i eksil til Brussel. Mikael døde allerede samme år av pesten. Han etterlot seg skrifter som viser hans grundige dannelse og fromhet, samt taler som var holdt på bispedømmesynoder og ordenskapitler. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 18. september.