Den salige Maria Karlowska (1865-1935)

Den salige Maria Karlowska ble født den 4. september 1865 i landsbyen Slopow i Karlowo i erkebispedømmet Gniezno (Gnesen). Det var en del av dagens Polen som da tilhørte Preussen (senere Tyskland), men som også da hadde overveiende polsk befolkning. Maria var den ellevte av barna til Mateusz Katlowski og Eugenia Dembinski i en from bondefamilie.

Familien solgte gården og flyttet til Poznan (Posen), og der gikk Maria på skole. Da hun var 17 år gammel, døde begge foreldrene. Da avla Maria et løfte om livsvarig kyskhet. Hun tok et skredderkurs og arbeidet deretter i søsterens skredderi. Hun besøkte syke og fattige, og mens hun drev sitt karitative arbeid, møtte hun en prostituert. Etter hvert bestemte Maria seg for å gjøre en innsats for å berge de prostituertes sjeler.

I 1894 startet hun institusjonen «Den gode Hyrde», et hus for prostituerte i Poznan. Samtidig grunnla hun en kongregasjon for å drive det, Zgromadzenie Sióstr Pasterek od Opatrznosci Boskiej eller «Søstre av Den gode Hyrde av Det guddommelige Forsyn» (Congregatio Sororum Divini Pastoris a Providentia Divina – CSDP). Kongregasjonen tok seg også av dem som var rammet av kjønnssykdommer.

Til tross for sviktende inntekter klarte Maria å drive hjemmet. En dag kom hertuginne Aniela Poluticka gjennom området på vei for å kjøpe et landsted i landsbyen Winiary nær Poznan. Hun ble grepet av Marias arbeid, og instituttet ble flyttet dit i 1894. Samme år grunnla Maria et kloster for «hyrdesøstrene», som hadde Den gode Hyrde som sitt forbilde. Klosterets motto var «å lete etter og frelse dem som er gått vill», og da tenkte man særlig på dem som var på ville veier moralsk sett.

Kongregasjonen arbeidet særlig i Plock i Pommern (nå Polen), men også i Lublin, Torun, Bydgoszcz, Topolno, Pniewite, Jablonowo og Zoledowo. De prøyssiske myndighetene verdsatte Marias virksomhet, og det gjorde også de polske myndighetene da Polen igjen ble selvstendig etter Første verdenskrig. I 1928 fikk hun en høy polsk utmerkelse.

Maria døde den 24. mars 1935 i klosteret som søstrene hadde i Pniewite. Hun ble gravlagt i Jablonowo Pomorskie ved kongregasjonens moderhus. Hennes kongregasjon hadde i 1997 240 søstre.

Den 11. juli 1995 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 8. mars 1997 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 6. juni 1997 i Zakopane i Polen sammen med den salige Maria Bernarda Jablonska. Hennes minnedag er 6. april, siden dødsdagen 24. mars faller i fastetiden.