Den salige Mikael Kozal (1893-1943)

Den salige Mikael Kozal (pl: Michal) ble født den 25. september 1893 i byen Nowy Folwark i sognet Krotoszyn i erkebispedømmet Poznan i den østerrikske delen av Polen. Hans foreldre var bøndene Jan Kozal og Marianna Placzek. Familien var barnerik og fattig, men troende og from. Den begavede Mikael fikk sin første utdannelse i familien, og deretter gikk han på skole i Kobierno og Krotoszyn. Den 27. april 1905 skrev foreldrene ham inn på gymnaset i Krotoszyn.

I opposisjon til skolens germaniseringspolitikk ble det organisert en hemmelig katolsk forening med navnet «Foreningen Thomas Zan», og i det siste året på gymnaset ble Mikael dens president. Han tok eksamen artium i 1914, og deretter oppdaget han raskt sitt prestekall, så han begynte på seminaret «Leonium» i Poznan. Hans tid på seminaret (1914-18) falt sammen med Første verdenskrig, noe som influerte på studiene, og han måtte fullføre utdannelsen i Gniezno. Han ble presteviet den 23. februar 1918 i katedralen i Gniezno, 24 år gammel.

Først tenkte han å fortsette studiene og spesialisere seg, men farens død gjorde at han måtte konsentrere seg om pastoralt arbeid i bispedømmet. Han arbeidet først i sognet Koscielec og deretter fra 1. oktober 1918 som kapellan i Pobiedziska. Der arbeidet han i halvannet år i et godt samarbeid med sognepresten, og ved siden av den generelle sjelesorgen engasjerte han seg spesielt seg for ungdommen. Den 6. juni 1920 påbegynte han sitt pastorale arbeid i Krostkowo som administrator «in spiritualibus».

Hans nidkjærhet gjorde at kardinal Edmund Dalbor, erkebiskop av Gniezno, ble oppmerksom på ham, og den 29. september 1922 utnevnte han Mikael til prefekt for det katolske jentegymnaset i Bydgoszcz. Etter ett år ønsket Mikael å vende tilbake til pastoralt arbeid, men biskopen ga ikke sin tillatelse. Den 13. oktober 1927 ble Mikael utnevnt til åndelig veileder ved presteseminaret i Gniezno, og den 25. september 1929 ble han utnevnt til rektor for seminaret.

Den 12. juni 1939 ble Mikael utnevnt til hjelpebiskop av Wloclawek og titularbiskop av Lappa av pave Pius XII (1939-58). Han ble bispeviet den 13. august 1939 i katedralen i Wloclawek. Deretter forberedte han seg på å ta opp sine plikter som bispedømmets generalvikar og official for dets tribunal.

Den 1. september 1939 brøt Andre verdenskrig ut med Nazi-Tysklands angrep på Polen. De polske sivile og militære myndighetene flyktet fra byen, men Mikael bestemte seg for å bli hos sin flokk. Etter at biskop Radonski forlot byen den 6. september, var det Mikael som administrerte bispedømmet. Da de tyske troppene kom til byen den 14. september, startet prosessen med systematisk å begrense den kirkelige aktiviteten. De katolske publikasjonene ble stanset og prestene arrestert.

Biskop Mikael Kozal ble arrestert av nazistene den 7. november 1939, få dager etter at han hadde feiret sin eneste høytidelige messe som biskop. Arrestasjonen var en del av de tyske okkupantenes kampanje for å utrydde den polske intelligentsiaen og eliten. Han satt fengslet i Wloclawek til 16. januar 1940, da han sammen med andre prester og seminarister ble sendt til salesianernes kloster i Lad og satt i husarrest der. Den 15. august 1940 startet Gestapo overføringen av de internerte til ulike konsentrasjonsleirer. Den 3. april 1941 ble Mikael først sendt til konsentrasjonsleiren i Inowroclaw, og derfra ble han sendt videre til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige. Dit ankom han den 25. april og fikk fangenummeret 24544.

Den 25. januar 1943 ble Mikael overført til sykebrakken sammen med sin fetter, p. Czeslaw Kozal OMI. Den 26. januar fikk brakken besøk av en lege og en sykepasser, og sykepasseren satte en giftinjeksjon i biskop Mikael Kozal. Noen minutter senere var han død. Den 30. januar ble hans legeme brent i kremasjonsovnene i Dachau. I 1954 ble det reist et minnesmerke i katedralen i Wloclawek for ham og de 220 prestene fra bispedømmet som mistet livet i Dachau.

Den 8. mai 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans martyrium og som ga ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Mikael Kozal ble saligkåret av paven den 14. juni 1987 i Warszawa, på hans tredje besøk i hjemlandet som pave. Mikaels minnedag er dødsdagen 26. januar.