Den salige Maria Ludovica de Angelis (1880-1962)

Den salige Maria Ludovica ble født som Antonina De Angelis den 24. oktober 1880 i St. Gregorio, en liten landsby ikke langt fra L'Aquila i Abruzzo i Italia. Hun var den eldste av åtte barn, og hun ble døpt samme ettermiddag.

Selv som svært liten elsket Antonina naturen, og mens hun arbeidet lenge og utrettelig på markene følte hun seg virkelig hjemme så nær Guds jord. Hun var et oppvakt og ærlig barn og vokste opp til å bli en følsom og sart, men likevel svært sterk ung kvinne. Hun var noe reservert, noe som var typisk for folkene i hennes hjemtrakter. Men hennes gjennomtrengende og alvorlige øyne formidlet en uendelig ømhet, og dette var hvordan hun betraktet alle hun møtte, spesielt barna.

Den 7. desember 1880, samme år som Antonina ble født, døde en stor kvinne i Savona. Det var den hellige Maria Josefa Rossello, som i 1837 hadde grunnlagt instituttet «Døtre av Vår frue av Barmhjertighet» (Figlie di Nostra Signora di Misericordia). Denne religiøse familien var nå i ferd med å spre seg til ulike deler av verden i sitt engasjement i barmhjertig arbeid. De var kjent for sitt gode eksempel og genuint religiøse livsstil, og de tiltrakk seg mange kvinner som ville følge det samme idealet.

Antonina ble også kjent med kongregasjonen, og hun følte straks i sitt hjerte at hennes drømmer var et ekko av de samme drømmene som næret Moder Rossello. Det var ikke nødvendig å lete videre. Hun sluttet seg i november 1904 seg til kommuniteten av «Døtrene av Vår frue av Barmhjertighet» og mottok samme dag ordensnavnet sr. Maria Ludovica. Nøyaktig tre år senere, den 14. november 1907, satte hun seil for Buenos Aires, hvor hun ankom den 4. desember. Fra da av ga hun seg selv uselvisk i en uavbrutt tjeneste og tjenestegjorde med fullstendig hengivenhet i alt hun var kalt til å gjøre.

Sr. Ludovica hadde ingen formell utdannelse, men alt det hun oppnådde ved hjelp av sine egne store ressurser forbløffet alle som levde sammen med henne og kjente henne. Selv om hennes spansk var oppblandet med morsmålet italiensk og hennes dialekt fra Abruzzi, forsto hun språket godt og var alltid i stand til å gjøre seg forstått.

Hun hadde verken talent eller evne til å sette opp programmer eller skrive opp mål og målsettinger. Imidlertid ga hun seg selv fullstendig i sin stilling ved barnshospitalet. Fra sin første dag der følte hun seg hjemme da hun tok på seg å sørge for måltider til barna, søstre og stab. Senere, da hun ble utnevnt til bestyrer for hospitalet og superior for kommuniteten, ble hun kjent som den utrettelige engelen for hospitalets stab, som gjennom hennes kjærlige anstrengelser gradvis var blitt en sterk og forent familie som hadde ett felles mål for øye: barnas beste. Hun var mild av vesen med fast bestemt i sitt engasjement, hun hadde alltid rosenkransen i hånden og blikket og hjertet rettet mot Gud mens et varmt smil lyste opp ansiktet. Gjennom hennes grenseløse godhet ble sr. Maria Ludovica uten at hun var klar over det et konstant verktøy for barmhjertigheten slik at budskapet om Guds kjærlighet til hvert enkelt av sine barn rørte alle.

Himmelen alene vet hvordan Sr. Maria Ludovica klarte å skaffe økonomisk hjelp til å bygge operasjonsrom, flere barnerom, medisinsk utstyr, en bygning i Mar del Plata for rekonvalesente barn, et kapell – i dag et sogn – og selv en blomstrende gård i City Bell som sikret landbruksprodukter slik at barna kunne ha et godt kosthold. Alt dette ble oppnådd av denne enkle kvinnen som var drevet av kjærlighet og fullstendig hengivenhet.

I 54 år var sr. Maria Ludovica venn, mor og rådgiver for talløse mennesker fra alle sosiale forhold. Den 25. februar 1962 døde hun, og barnehospitalet ble oppkalt etter henne: «Superior Ludovicas Hospital».

Den 20. desember 2001 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 2003 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Den 3. oktober 2004 ble hun saligkåret av paven på Petersplassen i Roma. Dette var pave Johannes Paul IIs siste saligkåring. Hennes minnedag er dødsdagen 25. februar.