Østerrikes nasjonalhelgen; skytshelgen for bispedømmet Passau. Også kjent som: Maximilian av Pongau; av Celeia; av Cilli
Den hellige Maximilian ble født en gang på 200-tallet, muligens i Cilli (Celeia) i Steiermark (nå Celje i Slovenia). Hans dødsdato blir oftest angitt til ca 284. Urgamle overleveringer forteller om Maximilian som martyr i Cilli under keiser Numerian, men de skriftlige kildene stammer først fra 1200-tallet. Det er imidlertid historisk sikkert at han ble sendt av den hellige pave Sixtus II (257-58) for å forkynne evangeliet i Pannonia og Pongau. Det er også trolig at han grunnla kirken i Lorch (Laureacum) ved elva Enns i nærheten av Passau, og han blir regnet som biskop av byen.
Legenden forteller at Maximilian var en from gutt som ble undervist av den hellige presten Oranius. Ydmykhet, kyskhet og mildhet preget ynglingen. Da foreldrene døde, fordelte han arven blant de fattige og satte fri alle slaver som hadde tjent i huset. Deretter bega han seg til Laureacum, hvor han ble presteviet og senere motstrebende valgt til biskop. Før bispevielsen dro han til Roma for å få pave Sixtus' godkjennelse og apostoliske velsignelse.
Maximilian lyktes å bringe mange hedninger til dåpen, men fremfor alt tok han seg av de fattige og forfulgte, som fant et fristed i Lorch. Som en av de første misjonærer dro han til Bayern, og kom helt til Freising, hvor han grunnla en liten kirke til ære for himmeldronningen Maria. Men på den tiden ble menigheten forfulgt av den romerske keiser Numerian, og biskopen dro tilbake til Lorch da han hørte at de kristne på ordre av stattholderen Evilasius var låst inne og tvunget til å ofre til guden Mars. Men da biskopen talte til dem om Kristus og hans kjærlighet, fikk de engstelige kristne nytt mot og kraft til standhaftighet.
Men den keiserlige embetsmann arresterte Maximilian og dømte han til døden. Den 12. oktober 284 ble han halshogd utenfor murene til sin hjemby, og de kristne gravla ham i hemmelighet.
Den hellige Rupert av Salzburg bygde ca 710 en kirke over Maximilians grav i Bischofshofen i Pongau. Derfra brakte kong Karlmann hans ben til Altötting. I 976 ble en del av relikviene av Maximilian og en romersk martyr Felicitas overført til Passau i Bayern av biskopen der, som var ivrig etter å gjøre sitt sete mer betydelig og hevdet at han var etterfølger etter erkebiskopene av Lorch, som Maximilian var den første av. I dag er Lorch en bydel i Enns. Maximilian ble utnevnt til Østerrikes skytshelgen, og navnet ble brukt av flere østerrikske keisere. Siden 1600-tallet er relikviene forsvunnet.
Hans minnedag er 12. oktober, og hans navn står i Martyrologium Romanum under 12. og 29. oktober. Han er trolig den samme helgen som æres som biskop av Capodistria.