Den salige Maria Dominika Mantovani (1862-1934)

Den salige Maria Dominika Mantovani (it: Domenica) ble født den 12. november 1862 i Castelletto di Brenzone i regionen Veneto i Nord-Italia. Hun var den eldste av fire barn av Giovanni Mantovani og Prudenza Zamperini. Hun gikk på grunnskolen i den lille bondelandsbyen bare opp til tredje klasse, men hennes intelligens, sterke vilje og sunne fornuft oppveide for hennes ufullstendige utdannelse. Hun lærte en sunn og balansert fromhet fra sine foreldre, og i ung alder ble hun trukket til bønn og til å hjelpe andre.

I 1877, da Maria Dominika var femten år gammel, kom den salige p. Josef Nascimbeni (saligkåret 1988) til Castelletto som kapellan. Som Marias åndelige veileder oppmuntret han den unge jenta til å spille en aktiv rolle i sognet ved å besøke de syke og undervise i katekismen. P. Nascimbeni, som ønsket å få innpass i landsbybefolkningens liv for å føre dem til Gud, fant at Maria Dominika var en nidkjær «medarbeider». Hennes bønneliv og hennes kjærlighet til Gud og andre fortsatte å utvikle seg under denne asketiske og hellige prestens omsorg og veiledning.

Den 8. desember 1886 avla Maria Dominika et privat kyskhetsløfte foran en statue av Maria Immaculata. Hun følte at Gud kalte henne til å bli konsekrert til Ham. Denne dype kjærligheten til Jomfru Maria var karakteristisk for Maria Dominika, som lot seg bli veiledet av Maria og å følge Vår Frues moderlige eksempel i omsorgen for sjeler.

I begynnelsen av 1892 grunnla p. Nascimbeni etter råd fra biskop Bartolomeo Bacilieri av Verona kongregasjonen Piccole Suore della Sacra Famiglia eller «Små søstre av Den hellige Familie» (Institutum Parvarum Sororum a Sacra Familia – PSSF). Moder Maria Dominika var medgrunnlegger og den første superioren (Confundatrix et prima Antistitia), et embete hun hadde til sin død. Hun fikk ordensnavnet «Moder Maria av den Uplettede», men for søstrene og byens befolkning var hun ganske enkelt kjent som Moder.

Denne nye religiøse familien levde etter den fransiskanske tredjeordenens regel og var opprettet for å hjelpe til i sognesjelesorgen og i alle aktiviteter som ville gi materiell og åndelig hjelp til mennesker i nød. P. Nascimbeni ledet den fast, men tålmodig. I begynnelsen var de fire søstre, men kongregasjonen vokste raskt, slik at det ved hans død i 1922 var 1.100 søstre som arbeidet i mange bispedømmer i Italia. De tjente de fattige og trengende i landsbyene ved å gi religiøs undervisning til sognebarna, hjalp de syke og eldre i deres hjem og arbeidet med barn i barnehager.

Hun døde den 2. februar 1934 i Castelletto di Brenzone, 71 år gammel. I dag finnes søstrene i Italia, Sveits, Albania, Afrika, Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay.

Hennes saligkåringssak ble offisielt åpnet i 1987. Den 24. april 2001 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 5. juli 2002 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 27. april 2003 i Roma sammen med fem andre. Hennes minnedag er dødsdagen 2. februar.