Den salige Blandina Merten (1883-1918) |
Den salige Blandina (ty: Blandine) ble født som Maria Magdalena Merten den 10. juli 1883 i Düppenweiler i bispedømmet Trier i det vestlige Tyskland. Den gangen hørte Düppenweiler til den prøyssiske Rhin-provinsen, nå Saarland. Hun ble døpt den 12. juli. Hun var den niende av de ti barna av Johann Merten og hans hustru Katarina Winter. Familien var velstående bønder, dypt religiøse og svært velgjørende. Fra 1889 til påsken 1897 gikk hun på folkeskolen i landsbyen. Først som 13-åring kunne hun den 12. april 1896 motta sin første kommunion, og den 21. juli samme år ble hun fermet (konfirmert).
I årene 1897 til 1899 ble Maria forberedt for lærerinneseminaret av sin høyt skattete lærerinne Genter. Fra april 1899 til september 1902 studerte hun ved lærerinneskolen i Marienau ved Vallendar. I denne perioden mistet hun begge foreldrene, først faren i desember 1899 og deretter moren den 26. april 1902. Fra 24. november til 25. desember 1902 virket den unge lærerinnen i jenteskolen i Oberthal ved St. Wendel (Saar), deretter fra 1. januar 1903 til 30. juni 1907 ved den katolske grunnskolen i Morscheid i Hunsrück (i dag bydelen Morscheid-Riedenburg i sognet Morbach). Fra 1. juli 1907 til april 1908 arbeidet hun i Großrosseln an der Saar. Hun ble høyt skattet og elsket over alt, og med en spesiell forkjærlighet tok hun seg av fattige og syke barn.
Den 22. april 1908 trådte den 25-årige Maria Magdalena sammen med sin eldre søster Elise, som til da hadde vært husholderske for den unge lærerinnen, inn hos Ursulasøstrene (Ursulinnene) (Ordo Sanctae Ursulae – OSU) i Calvarienberg ved Ahrweiler. Kongregasjonen var grunnlagt i 1535 i Brescia av den hellige Angela Merici for utdannelse av barn. Etter prøveperioden ble de ikledd drakten den 26. oktober 1908. Maria fikk ordensnavnet «Blandina av Jesu hellige hjerte», mens søsteren Elise ble kalt Blanda. Blandina ble kjent under den tyske navneformen Blandine. Den 3. november 1910 avla begge sine tidsbegrensede løfter og den 4. november 1913 de evige løfter i kongregasjonens moderhus i Ahrweiler. Den gangen tilføyde sr. Blandina med godkjenning av jesuittpateren Augustin Merk i tillegg til de tre ordensløftene om fattigdom, kyskhet og lydighet også votum victimae, det vil si villighet til å være i stadig større grad et sonoffer for Kristus.
I november 1910 ble sr. Blandina forflyttet til ursulinnenes skole i Saarbrücken, men der var det for kaldt for henne og i januar 1911 fikk hun lungebetennelse og viste tegn på tuberkulose. På grunn av helsen ble hun den 10. juni 1911 forflyttet til klosteret St. Bantus i Trier, hvor klimaet var mildere. Til tross for sykdommen fortsatte hun å undervise, og hun utmerket seg ved en fullstendig hengivenhet til barna som sto under hennes omsorg, innenfor rammen av et nesten usynlig apostolat av eksempel og lidelse. For høsten 1916 fikk hun feber og smerter, og det ble klart at hun led av uhelbredelig tuberkulose. På grunn av sykdommen måtte hun oppholde seg for godt på sykeavdelingen i ursulinneklosteret i Trier. Tross smertene var hun munter og klaget ikke, glad over at hun fikk lide som sonoffer for Kristus.
Da hun fikk vite at hun bare hadde noen måneder igjen å leve, ga hun jublende dette «glade budskap» videre til de menneskene hun elsket høyest. Hun døde klokken 7.45 den 18. mai 1918 i St. Bantus i Trier, ennå ikke 35 år gammel. Hun ble gravlagt på kirkegården St. Paul i Trier. I løpet av kort tid ble hun regnet som en helgen, og flere og flere så på henne som en forbeder hos Gud. Mange troende fortalte om bønnesvar, og disse vitnesbyrdene ble sendt til de kirkelige myndighetene.
Den 13. november 1954 ble informasjonsprosessen for hennes saligkåring innledet på bispedømmenivå i Trier. Den 10. juli 1962 ble saken oversendt til Roma. Den 9. juli 1983 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). I 1985 ble misjonssøsteren Irimberta Puntigam SSpS fra Wien uforklarlig og varig helbredet fra ondartet hudkreft på Blandinas forbønn. Denne helbredelsen ble undersøkt i Vatikanet, og den 8. mai 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen som et mirakel på hennes forbønn.
Blandina ble saligkåret av paven den 2. november 1987 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 18. mai (som også var paven Johannes Paul IIs fødselsdag), og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Den 18. mai 1990 ble hennes jordiske levninger overført til Blandina-kapellet som var blitt bygd på kirkegården etter tegninger av Trier-arkitekten Karl P. Böhr. Den tidligere biskopen av Trier, Hermann Josef Spital, kalte Blandina Merten for en «sympatisk læremester i tro, håp og kjærlighet»1
I moderhuset til ursulinnekongregasjonen Calvarienberg i Ahrweiler fantes det siden 1954 et Blandinen-Archiv, og i 1996 ble det i tillegg åpnet et Blandinen-Museum. En realskole for jenter som ursulinnene grunnla i Trier i 1955, bærer navnet Blandine-Merten-Realschule. I Morscheid-Riedenburg skiftet grunnskolen den 3. juli 1988 navn til Grundschule Blandine Merten. Om Blandina Merten er det utgitt utallige biografier. Fire ganger om året blir det utgitt et Blandinen-Rundbrief i et opplag på 40.000 eksemplarer.
- 1
- Bautz