Den hellige Monenna (Moninna, Monynna, Modwenna) levde i det sørlige Irland på 500-tallet. Hun var en disippel av den hellige Ibar av Meath (d. 500) på øya Beg-Eire eller Becc-Eriu (Becc-Ériu), nå kjent som Beggery Island (Beggerin eller Begerin) på nordsiden av havnebassenget i Wexford.
Få helgenbiografier presenterer større vanskeligheter enn den til Monenna, for det finnes to helgener med dette navnet, denne Monenna av Leinster i det sørlige Irland og den hellige Monenna av Killeavy (d. ca 518) i det nordlige Irland. I tillegg blandes de sammen med den hellige Modwenna av Burton-on-Trent (600-t?) og en annen Modwenna fra Irland, den hellige Modwenna av Whitby (d. ca 695). De to ved navn Modwenna levde også på høyst forskjellige tidspunkter. Men alle disse fire har mange ganger smeltet sammen til én helgen. Noe som bidrar til forvirringen, er at Moninna ikke er noe egennavn, men egentlig Mo-nin, «min kjære nonne», et kjælenavn gitt til en åndelig mor, og dermed brukt på mange helgener.
Forvirringen som ble skapt ved sammenblandingen av de to ved navn Monenna, førte til et forsøk på å forklare den ved å gi Monenna et liv som varte til hun var 180 år gammel. Monenna i Leinster arbeidet i Sør-Irland og kan ikke ha vært identisk med den Monenna som arbeidet i nord og som levde noe tidligere.
Den eldste biografien som er bevart om Moninna, tilskrives en Concubran (Conchubranus), som døde i 1082. Den er trykt i bollandistenes Acta Sanctorum og et manuskript fra 1000-tallet finnes i British Museum. En annen versjon var av abbed Geoffrey av Burton (1114–50) i et manuskript fra 1200-tallet, men den eldste versjonen av hennes biografi ser ut til å være den i Codex Salmanticensis fra sent på 1300-tallet. John av Tynemouth sammenfattet biografiene i en biografi som er trykt i Capgraves Nova Legenda Angliae. En irsk biografi på latin om Monenna alias Darerca finnes i Acta Sanctorum Hiberniae. Denne blander sammen de to hellige ved navn Monenna, men blander ikke Modwenna av Burton sammen med dem. Heller ikke Codex Salmanticensis har noe om Modwenna i sin biografi.
Da vår Monenna hørte om dydene til den hellige Brigida av Irland (452-ca 525), dro hun for å besøke henne i Kildare, og der ble hun værende en stund. Deretter vendte hun tilbake til Ibar, som overlot henne ansvaret for en jente som han hadde fått et godt inntrykk av. Men Monenna med sitt kvinneblikk gjennomskuet henne straks og sa til biskopen: «Jeg har en sterk følelse av at denne unge kvinnen og jeg aldri vil komme overens, og at en av oss til slutt er nødt til å reise». Og riktig nok, etter noen år ledet denne kvinnen en fraksjon i klosteret mot Monenna, som førte til at abbedissen ble utvist sammen med femti av sine nonner, som holdt seg til henne.
Da hun dermed ble kastet ut av sitt eget hus, dro Monenna tilbake til Brigida. Ettersom Ibar døde rundt år 500 og Brigida døde rundt 525, begynte Monenna av Leinster sin monastiske utdannelse da hennes navnesøster i det nordlige Irland nærmet seg slutten av sitt liv (død rundt 518).
Bakgrunnen for revolten i klosteret synes å ha vært den alt for rigide strengheten i Monennas regel, for vi får høre at mens hun var raus overfor fremmede og tiggere, sultet hun nesten i hjel søstrene, slik at Ibar var tvunget til å gripe inn. Hun ga dem faktisk bare lov til å spise «rå urter, bark av trær og røtter».
En dag mistet en svinegjeter sin flokk, men ved hennes hjelp ble den funnet igjen. Som takk tilbød han henne en av grisene for å spise. Dette avslo hun, og vi kan slutte at utsikten til en god middag med svinestek som ble nektet dem på denne måten, forårsaket den siste eksplosjonen av motvilje som førte til at hun ble drevet ut av sitt eget kloster.
I biografien er de to hellige ved navn Monenna så sammenblandet at det ikke alltid er mulig å skjelne hvilke hendelser som tilhører hvem. Denne historien tilhørte imidlertid mest sannsynlig den sørlige Monenna av Leinster.
Noen biskoper var på vei for å besøke henne da de falt i et bakhold og ble myrdet av en gjeng fribyttere under en Glunelach eller Glunsealach. Monenna hørte om dette og dro sammen med sine nonner for å berge likene. Da hun møtte røveren og morderen, ga hun ham en reprimande med en slik strenghet at han ble skremt. Den natten hadde han en drøm, hvor han så himmelen åpen og Monenna som pekte ut for ham en trone som sto i en blomstereng, og hun fortalte ham at den kunne bli hans dersom han angret og gjorde bot.
Neste dag kom Glunsealach og hans nevø, Aelfinn eller Alfin, til Monenna og tryglet om å bli undervist om Guds veier. Hun sendte dem til den hellige Kevin av Glendalough (Coemgen) (ca 480-ca 618), som døpte dem, og begge levde fra da av så hellige liv at Glunsealach ble utnevnt til biskop, og han og Alfin ble regnet blant de hellige og minnet den 3. juni sammen med sin herre Kevin.
Monenna hadde tatt Glunsealach og hans nevø inn i klosteret, hvor de levde literas discentes et cum virginibus cohabit antes. Men så kom det for Kevins ører at Monenna hadde lovt sin omvendte landeveisrøver at hun ville ta bort den tronen i himmelen som var bestemt for Kevin, og gi den til ham. Da denne historien nådde Kevin, som da i syv år hadde levd et eremittisk liv i Glendalough, ble han full av raseri og sa til seg selv: «Hva har vitsen vært med mine syv år med hardt liv i ørkenen, mine våkenetter, sukk og klager, nesler, torner og ville urter som jeg har spist rå, barken av trær og røtter og ville frukter (...) om min bolig i himmelen skal fratas meg av Modwenna og gis til en røver?» Deretter bevæpnet han sine munker og tjenere, og de dro til klosteret med den hensikt å brenne det ned og drepe Monenna og hennes nonner, og fremfor alt Glunsealach.
Monenna hørte at de kom, og i spissen for sine åndelige døtre gikk hun for å møte den rasende helgenen og roe ham ned, noe hun lyktes med etter en stund. Deretter overga han den omvendte morderen og hans nevø i Kevins varetekt, slik at deres perfeksjon kunne foretas av ham. Deretter førte hun Kevin og hans menn til en cisterne hun hadde fått laget, og som det ble ledet en strøm av lunkent vann til. Hun sa: «Så, av med klærne og hopp uti og vask av deres motbydelige temperament».
Ettersom Kevin døde i 618 eller 619, er det klart at denne omvendelsen ikke kunne skyldes Monenna av Killeavy, som døde hundre år tidligere. Dessuten ville neppe en helgen i Armagh ha betrodd sin proselytt til en helgen i det sørlige Irland, og det kommer klart frem av historien at hennes kloster ikke lå langt unna Glendalough i grevskapet Wicklow sør for Dublin.
Hennes festdag er 24. november, en annen dag som nevnes, er 6. juli, som er minnedagen for Monenna av Killeavy.
Kilder: Baring-Gould (6), rcnyaoh2.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. mai 2004