Den hellige Mariana de Paredes y Flores ble født den 31. oktober 1618 i Quito i Ecuador (da en del av Peru). Hennes foreldre var spanske adelsfolk, Don Girolamo Flores Zenel de Paredes og Doña Mariana Cranobles de Xaramilo. Foreldrene døde mens hun ennå var svært ung, og hun ble oppdradd av sin eldre søster og hennes mann. Tidlig følte hun en dragning til det religiøse liv, og hun fikk motta sin første kommunion allerede som syvåring. Samtidig skal hun ha avlagt kyskhetsløfte. Da hun var tolv, drømte hun om å forkynne evangeliet i Japan.
Marianas historie minner på mange måter om den hellige Rosa av Limas liv. Også hennes liv var preget av botsøvelser, ensomhet, religiøse ekstaser og profetier. Forsøk ble gjort på å gjøre henne i stand til å slutte seg til et kloster, men dette mislyktes. Da ble hun medlem av fransiskanernes tredjeorden for legfolk. Deretter levde hun som eneboer i hjemmet til søsteren og hennes mann under åndelig veiledning av en jesuittprest som var hennes skriftefar.
Mariana kalte seg selv Mariana (Maria Anna) av Jesus [Marianita de Jesús] og av andre ble hun kalt «Quitos lilje» på grunn av sine utallige nestekjærlige gjerninger. I likhet med Rosa av Lima var hun opptatt av å tjene de fattige, og hun underviste indianerbarn som kom til huset. Men hennes strenge botsøvelser var enda mer ekstraordinære enn Rosas. Historiene om dem er av en slik art at man må kunne tvile på hvor korrekt gjengivelsen egentlig er. Det kan synes som om forfatteren av hennes biografi må ha overdrevet kraftig og ha hatt en morbid fantasi – det er vanskelig å forestille seg at en jesuitt ville ha lagt opp til eller tolerert slike eksesser som Mariana angivelig gikk til. Hun spiste nesten ingen ting, og sov kun tre timer hver natt. Hun hadde profetiens nådegave, og det ble fortalt at det skjedde mirakler rundt henne.
I 1645 ble Quito rammet av et jordskjelv som ble etterfulgt av en epidemi. Da viet Mariana offentlig sitt liv til soning for folkets synder, og hun døde faktisk ikke lenge etter, etter at epidemien var kommet på retur. Hun, Rosa og andre som dem, søkte ganske enkelt å følge Kristus i hans ånd og hans lidelser, men deres midler var ikke alltid klokt valgt. Slike helgener utfordrer delikate spørsmål om religion og psykologi.
Mariana døde den 26. mai 1645 i Quito, bare 26 år gammel. Hennes jordiske rester hviler i jesuittkirken i Quito. Hun ble saligkåret den 20. november 1853 (dokumentet (Breve) var datert den 7. oktober 1850) av den salige pave Pius IX (1846-78) og helligkåret den 9. juli 1950 av pave Pius XII (1939-58). Hennes minnedag er dødsdagen 26. mai og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hun fremstilles i nonnedrakt, oftest med botsverktøy, bedende foran et kors.