Den salige Maria Maddalena Pellegrina Repetto ble født den 1. november 1807 i Voltaggio nær Alessandria i bispedømmet Genova i Nord-Italia. Hun var den eldste av ni barn av notaren Giovanni Battista Repetto og hans hustru Teresa Gazzale. I familien ble det lagt stor vekt på tro og fromhet. Maria ble fermet (konfirmert) den 25. juli 1815, og i 1817 mottok hun sin første kommunion. Hun måtte snart hjelpe moren i huset og så etter sine syv yngre søstre, hvorav fire skulle bli nonner, og den ene broren, som ble prest.
Men 22 år gammel kunne hun forlate hjemmet for å følge sitt eget kall, og den 7. mai 1829 dro hun til Conservatorio de Nostra Signora del Rifugio i Genova, en leginstitusjon hvor kvinner kunne leve sammen og vie seg til nestekjærlig arbeid. Det sto kvinnene fritt om de gjennom private løfter ville vie seg til Gud i et tilbaketrukket liv med tjeneste for gamle, foreldreløse og syke.
Instituttet het «Søstre av Vår Frue av Tilflukten på Golgata» (Suore di Nostra Signora del Rifugio in Monte Calvario - NSRMC) og var grunnlagt i 1619 av den hellige Virginia Centurione Bracelli (1587-1651). De fulgte den hellige Frans' regel og viet seg til tjeneste for fattige og syke. De bandt seg ikke med løfter. Blant de fornemme genoveserne som fremmet søstrenes arbeid, var markisen Emmanuele Brignole, og hun sørget for at et annet hus ble grunnlagt i 1641. Etter henne kalles søstrene ofte Le suore Brignole eller Brignolinere.
Da Maria søkte om opptak, ba hun instituttets ledelse om en klausul som sa at de aldri kunne forplikte henne til arbeid utenfor Konservatoriet. Hun påla seg selv et liv i streng tilbaketrukkethet og brukte all sin tid på å tjene beboerne ved å sy, vaske, arbeide som portvakt og deretter sykepasser. Selv om hun gjorde alt hun kunne for å gjemme seg bort fra utenverdenen, ble hennes dyder kjent, og hun ble kalt la monaca santa, «den hellige nonnen». Flere og flere syke og fattige mennesker kom til Konservatoriet for å søke hennes tjenester. Hun gikk ut bare to ganger, for å pleie de syke i koleraepidemiene i 1835 og 1854.
Et spesielt karakteristisk trekk ved hennes karakter var en grenseløs tillit til den hellige Josefs forbønnskraft, og hun rettet helst sine bønner til ham med de anliggender som syke, rådville og nødlidende ga henne. I tillegg delte hun ut små andaktsbilder av den hellige Josef («Giuseppini») til de hjelpesøkende. I tillegg var hun svært opptatt av å skaffe liturgisk utstyr til fattige kirker, fordi hun satte kirkenes og liturgiens skjønnhet svært høyt.
Da hennes syn begynte å svikte, ble hun utnevnt til portner og ble klosterets ansikt utad. Til slutt ble hennes helse dårligere, mer av alder enn av noen spesifikk sykdom, og sine siste år tilbrakte hun i sykeavdelingen i Konservatoriet. Hun døde den 5. januar 1890 i Genova, 82 år gammel. Hun er gravlagt i Konservatoriet, som nå er et religiøst institutt. Hennes saligkåringsprosess ble innledet i 1949. Hun ble saligkåret den 4. oktober 1981 av pave Johannes Paul II. Hennes minnedag er dødsdagen 5. januar.