Den salige Maria Sagrario Moragas Cantarero (1881-1936)

Den salige María Sagrario ble født som Elvira Moragas Cantarero den 8. januar 1881 i Lillo i provinsen Toledo i Spania. Foreldrene var Ricardo Moragas og Isabel Cantarero og hun var den tredje i en søskenflokk på fire. Hennes far var farmasøyt, og familien var kristen og nestekjærlig. I 1886 flyttet de til Madrid, da faren ble farmasøytisk leverandør til den kongelige husholdning. Der ble hun fermet seks år gammel. Hun fikk sin utdannelse på kollegiet hos mercedarianersøstrene og mottok sin første kommunion der. Hun hadde et sterkt temperament som hennes foreldre måtte korrigere.

Etter å ha tatt artium med gode resultater, begynte hun å studere farmasi på universitetet i Madrid for å kunne hjelpe sin far. Etter seks års studier fikk hun i 1905 sin lisens som farmasøyt, 24 år gammel, som en av de første spanske kvinner. Da hennes far døde i 1909, overtok hun apoteket og viste der bevis på sin faglige kompetanse. I utøvelse av yrket viste hun seg ikke bare som en god administrator og holdt riktige priser, men viste også kundene full oppmerksomhet, lyttet til dem og oppmuntret dem i sine prøvelser.

Hun hadde også et solid fromhetsliv og utførte et bemerkelsesverdig apostolat i forstedene til Madrid, hvor hun tok seg av de fattige og hjelp dem på alle mulige måter. Allerede før faren døde hadde hun ønsker om å leve et ordensliv, men hun avventet dette på grunn av familiens stilling etter farens død og etter appell fra sin bror, som ennå ikke var ferdig med utdannelsen. Mens hun ventet, deltok hun i katekesen i sin menighet og besøkte de fattige forstedene i hovedstaden.

Den 21. desember 1915 trådte hun inn i novisiatet hos de uskodde karmelittene (Ordo Sororum Discalceatarum Beatae Virginis de Monte Carmelo – OCD) i klosteret Santa Ana y San José (de hellige Anna og Josef) i Madrid. Hun fikk ordensnavnet Maria Sagrario av den hellige Aloisius Gonzaga (de San Luis Gonzaga). Hennes novisemester beskrev henne som «en kvinne med en sterk og energisk karakter, i stand til å gjennomføre de høyeste idealer av hellighet». Hun avla sine første løfter den 24. desember 1916 og de høytidelige løfter den 6. januar 1920.

I april 1927 ble hun valgt til priorinne i klosteret. I utøvelsen av dette embetet ble hun betraktet som en storesøster, åpen for dialog med alle. Hun tok seg av det materielle vedlikeholdet av klosteret og foretok byggearbeider og reparasjoner. Hennes nestekjærlighet, som hun lærte i hjemmet og utviklet i ungdommen gjennom innsatsen for de fattige, ble nå modnet gjennom søstrene i kommunitetens selvoppofrende tjeneste. Da hennes treårsperiode som priorinne var over i 1930, ble hun valgt til novisemester. Der kombinerte hun forståelse med fasthet og utmerket seg gjennom sitt eksempel. Gjentatte ganger fortalte hun novisene om sin lengsel etter martyriet, spesielt etter 1931, da republikken ble proklamert og situasjonen i Spania forverret seg. Den 1. juli 1936 ble hun valgt til priorinne for en ny periode.

To uker senere, den 18. juli 1936, brøt borgerkrigen i Spania ut med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Dermed startet også en voldsom forfølgelse av prester og ordensfolk. Den 18. juli ble vinduene i kirken og klosteret knust av steinkasting. Kvelden etter samlet Moder Maria Sagrario kommuniteten for å informere søstrene om situasjonens alvor og for å oppmuntre de søstrene som ønsket å vende tilbake til sine familier.

Den 20. juli ble klosteret angrepet av en opphisset folkemengde som gjennomsøkte og ødela alt. Priorinnen sørget deretter for å få søstrene i sikkerhet i hjemmene til slektinger. Selv flyttet hun og en annen søster inn hos denne søsterens foreldre. Hennes bror ba henne flere ganger om å komme til ham i landsbyen Pinto, hvor han bodde med sin familie. Men Moder Maria avslo fordi hun ville passe på sine døtre. Hun fortsatte å sende dem materiell og åndelig hjelp og oppmuntret dem til å akseptere Guds vilje, «han som led så mye for oss».

Men den 14. august ble hun og den andre nonnen oppdaget av militsmenn og arrestert. De forsøkte å presse henne til å opplyse hvor de øvrige nonnene hadde tatt tilflukt, men hun røpet det ikke. De forsøkte også å tvinge henne til å skrive ned hvor klosterets verdipapirer, kalker og andre verdisaker var, men hun svarte med taushet, for da måtte hun ha røpet navnet til en prest, og dermed ville andre mennesker komme i fare. Dermed viste hun sin heroiske nestekjærlighet.

Den 15. august ble hun brakt til Pradera de San Isidoro i Madrid og skutt ved daggry. Det var høytiden for Marias opptakelse i himmelen. Hennes saligkåringsprosess ble innledet i 1962. Dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes martyrium, ble undertegnet den 8. mars 1997 av pave Johannes Paul II (1978-2005). Hun fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Hun ble saligkåret den 10. mai 1998 i Roma sammen med ni andre ordenssøstre som led martyrdøden under Den spanske borgerkrig, den salige Maria Gabriela de Hinojosa Naveros og hennes seks ledsagere fra visitasjonsordenen og de salige Rita Dolores Pujalte Sánchez og Fransiska Aldea Araujo fra ordenen «Barmhjertige søstre av Jesu Hellige Hjerte».

Maria Sagrarios minnedag er 16. august, siden dødsdagen 15. august er opptatt av Marias opptakelse i himmelen.