Den hellige Maria slavinnen (d. ~300)

Den hellige Maria var en romersk martyr på et ukjent tidspunkt, sannsynligvis rundt år 300 under keiser Diokletian (284-305). Den bevarte teksten til hennes passio (lidelseshistorie) inneholder ekstraordinære hendelser lånt fra andre fiktive martyrlegender og har helt klart blitt omskrevet for å imøtekomme smaken i en senere periode. Den plasserer også hennes martyrium i regjeringstiden til Markus Aurelius (161-80), noe som er svært usannsynlig. Men noen kilder mener å finne spor av en autentisk historie i legenden.

Legenden forteller at Maria var en slavejente i husholdningen til den romerske senatoren Tertullus. Hun ble døpt ved fødselen og forble en hengiven kristen. Men hun var den eneste i hele husholdningen, og hennes konstante bønner og fasting, spesielt på hedenske festdager, ergret Tertullus’ hustru.

Imidlertid satte begge ektefellene pris på Marias lojalitet og harde arbeid, og da kristenforfølgelser brøt ut, prøvde Tertullus å overtale henne til å gå bort fra sin tro. Hun nektet, og siden han fryktet for at han ville miste henne straks hun falt i prefektens hender, fikk han henne pisket og gjemt i et mørkt rom. Der ble hun sittende i tretti dager med bare så mye næring at hun akkurat holdt seg i live.

Men med tiden kom dette ut, og Tertullus, som ble anklaget for å skjule en kristen i sitt hus, utleverte henne. Da hun vitnet om Kristus i retten, krevde menneskemengden at hun skulle brennes levende. Maria ble ikke avskrekket, men ba om styrke til å stå fast og sa til dommeren: «Den Gud som jeg tjener, er med meg. Jeg er ikke redd for din tortur, som bare kan ta bort et liv jeg er villig til å legge ned for Jesus Kristus».

Hun ble dømt til tortur, men den ble gjennomført med en slik grusomhet at menneskemengden ikke klarte å se på og tryglet nå om hennes løslatelse. Dommeren utleverte henne til en soldat, som syntes synd på henne og tillot henne å rømme.

Selv om hun med tiden døde en naturlig død, blir hun æret som martyr på grunn av sine lidelser for Kristus. Hun kalles martyr i det romerske og i andre martyrologier, og denne tittelen brukes også av den hellige Kyprian i hans brev og av andre gamle forfattere om alle som hadde gjennomgått tortur men holdt ut for Kristus. Hun nevnes også i martyrologiene til de hellige Beda og Ado, Usuard og andre. Hennes minnedag i Martyrologium Romanum er 1. november, men 17. mars og 13. og 19. mai nevnes også.