Ettersom det ikke fantes videre utdanningsmuligheter etter folkeskolen i Olpe, sendte moren sin datter Aline til ursulinnene i Köln. Formodentlig modnet der hennes ønske om selv å bli ordenssøster. Aline ville gi sin kjærlighet til Kristus innhold og form og leve denne i hverdagen. Hun gikk imot sin mors planer som håpet at Aline ville gifte seg og senere forsørge henne (mannen var død allerede i 1837). Moren nektet på sin side hardnakket å gi sin tillatelse til at Aline trådte inn i en orden, men hun ga til slutt etter for Alines ønske.
Som tyveåring avla Aline i 1850 løfte om jomfruelighet og trådte inn som fransiskanertertiar. Den fransiskanske tredjeordenen, som opprinnelig var kjent som Botsbrødre og -søstre, fikk senere navnet fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) eller Tertius Ordo Secularis Franciscalis – TOSF). I 1976 ble navnet endret til «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS), og ordenen er approbert og anerkjent av Den hellige stol under dette offisielle navnet. Der fikk hun ordensnavnet Maria Teresa (ty: Maria Theresia).
Den pågående industrialiseringen førte i store deler av befolkningen til stor fattigdom, umenneskelige arbeidsbetingelser til sykdom og dårlige livsforhold. Som et resultat fantes det mange foreldreløse og syke, som uten hjelp var fullstendig overlatt til seg selv. Denne nøden blant menneskene fikk henne til å ikke bare ville be for de fattige og syke, men aktivt forsøke å lindre deres lidelser. Snart ble Aline medlem i kvinneforeningen til støtte for fattige, hjelpeløse syke (Frauen- und Jungfrauenverein zur Unterstützung armer, hülfloser Kranker). I 1857 ble hun leder for denne karitative foreningen i Olpe.
I 1863 løste biskop Konrad Martin av Paderborn gruppen i Olpe fra den opprinnelige bindingen til byen Salzkotten og gjorde den selvstendig, og han tillot fellesskapet å leve etter den hellige Frans av Assisis regel. Samtidig innsatte han Mutter Maria Theresia Bonzel som superior. I den store fransiskanerinnen sr. Franziska Schervier fra Aachen fant den unge ordensgrunnleggersken en moderlig venninne som i de vanskelige første årene sto ved det unge fellesskapets side med råd og dåd. På grunn av den pågående kulturkampen (Kulturkampf) modnet beslutningen i Moder Maria Teresa om å vinne nye arbeidsfelt. I 1876 ble den første kommuniteten i Nord-Amerika grunnlagt i Lafayette i delstaten Indiana.
Da Maria Teresa Bonzel døde den 6. februar 1905 i Olpe, etterlot hun seg 73 kommuniteter i Tyskland og 49 i Nord-Amerika. Det var allerede over 1500 søstre som tilhørte fellesskapet. Hun ligger gravlagt i et lite mausoleum på klosterets område. Fransiskanersøstrene av Evig Tilbedelse i Olpe har i dag fire provinser: Köln i Tyskland, Colorado Springs i Colorado i USA, Mishawaka i Indiana i USA og Baybay i Leyte på Filippinene, samt flere klostre i São Luis i Maranhao i Brasil.
Den 26. januar 1999 ringte Jan Burgie til klosteret Mount St Francis i Colorado Springs i delstaten Colorado i USA og ba om søstrenes bønner for hennes da fireårige sønn Luke, som siden september 1998 hadde lidd av en udiagnostisert tilfelle av alvorlig/kronisk diaré og ble undersøkt og forsøkt behandlet på barneklinikken i Denver i Colorado. Etter en flere uker lang behandling forverret hans tilstand seg dramatisk og ble livstruende. Det var ikke lenger mulig med flere undersøkelser og terapier. En helbredelse var utelukket fra et medisinsk synspunkt.
Sr. Margaret Mary Preister sendte Jan Burgie flere bønnekort av Moder Maria Teresa, og hun og sr. Evangeline Spenner ba det hver morgen for Lukes helbredelse. Søstrene og familien bombarderte Moder Maria Teresa med bønner om å gå inn for Lukes tilfriskning. Deres mange bønner ble beviselig hørt, for allerede etter tre dager inntraff en forbløffende bedring av tilstanden. Den 22. februar 1999 ble Luke plutselig helbredet – han hadde ingen diaré for første gang siden den 4. september 1998. «Han sto bare opp fra sengen og begynte å leke som et normalt, lykkelig barn», fortalte moren. På det tidspunkt sa Luke bare: «Jesus helbredet meg».
Hun ble saligkåret den 10. november 2013 i katedralen Ss Maria, Liborius og Kilian (Hohen Dom) i Paderborn. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. I saligkåringsmessen ble det opplyst at hennes minnedag blir 9. februar.
Kilder: de.wikipedia.org, franziskanerinnen.de, stfrancis.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 11. november 2013