Teresa vokste opp ved siden av de oljeraffineriene som preger landskapet i denne delen av New Jersey. Teresa fullførte sin utdannelse i den offentlige grunnskolen i en alder av elleve år, og hun mottok sin diplom fra Bayonne High School i januar 1917. I hele perioden fra 1905 til 1917 deltok hun sammen med sine eldre søsken i to timer hver dag med religiøs instruksjon i kjelleren i kirken, hvor hun ble forberedt på å delta i den guddommelige litteratur og lærte det kyrilliske alfabetet for å kunne lese bønnebøkene på gammelslavisk. I en alder av tretten år mottok hun sin første hellige kommunion etter rutensk ritus. På denne tiden ønsket hun å bli karmelitt, men hun ble boende i barndomshjemmet for å ta seg av sin mor, som var syk.
Etter at hennes mor døde i influensaepidemien i november 1918, fulgte Teresa rådet fra sin familie om å begynne på College of Saint Elizabeth i Convent Station i New Jersey. Hun begynte på kollegiet i september 1919, og hun tok sin bachelorgrad i litteratur med beste karakter (summa cum laude) den 14. juni 1923. Teresa lengtet etter det religiøse liv, men ulike omstendigheter gjorde henne usikker på hvilken kommunitet hun skulle tre inn i. I mellomtiden aksepterte hun en lærerstilling ved Academy of Saint Aloysius i Jersey City (nå kjent som Caritas Academy), hvor hun underviste i latin og engelsk. I løpet av hennes tid ved kollegiet var det mange som kom med bemerkninger om Teresas ydmykhet og genuine fromhet. Hun kunne bli funnet knelende i kollegiets kapell til alle døgnets tider og var svært hengiven til å be rosenkransen.
Hun var med i koret i sognet St Vincent de Paul, i Blessed Virgin Sodality og en sogneforening tilknyttet National Catholic Welfare Conference. Sommeren og høsten 1924 ba Teresa om å få se hvilken retning hennes liv skulle ta. Hun besøkte karmelittene i Bronx. På grunn av flere helseproblemer, inkludert hodepine, foreslo de at hun ventet et par år før hun søkte. Men etter å ha konsultert sin familie, ga de henne den tanken at hun skulle bruke sin utdannelse til å tjene Gud i en undervisningsorden. For festen for Marias uplettede unnfangelse i 1924 ba Teresa en novene, og den 8. desember 1924 bestemte hun seg for å tre inn i kongregasjonen «Barmhjertige søstre av St. Elisabeth» (Sisters of Charity of Saint Elizabeth) (Sorores de Caritate – SC) i Convent Station.
Kongregasjonen var blitt grunnlagt i 1859 i Newark i New Jersey etter eksempel av den hellige Elisabeth Anna Bayley Setons (1774-1821) kommunitet som ble grunnlagt i 1808 i Emmitsburg i Maryland. Den første biskopen av Newark, James Roosevelt Bayley, en nevø av Elisabeth Anna Seton, oppfordret til etableringen av en ny religiøs orden for kvinner i det bispedømmet, basert på hennes arbeid. To medlemmer av Sisters of Charity i New York, Mary Xavier Mehegan og Mary Catherine Nevin, etablerte den nye ordenen og valgte å bli værende i den nye kongregasjonen.
De barmhjertige døtre av St. Elisabeth grunnla St. Elisabeth-akademiet, den første videregående skolen for unge kvinner i staten, nær Morristown i 1860, og samme år etablerte de sitt moderhus samme sted. Senere ble det nærliggende tettstedet kjent som Convent Station på grunn av en jernbanestasjon som ble bygd på 1870-tallet med midler skaffet av ordenen, for å sørge for deres behov. I 1899 grunnla ordenen også kollegiet St. Elisabeth samme sted, som ble det første kollegiet for kvinner i New Jersey.
Teresa planla å tre inn i kongregasjonen den 2. februar 1925. Men hennes far ble forkjølet og døde den 30. januar, så derfor ble hennes inntreden utsatt til den 11. februar 1925, festen for Vår Frue av Lourdes. Hennes bror Charles Demjanovič, som var prest, og to søstre fulgte henne til klosteret. Hun ble ikledd ordensdrakten den 17. mai 1925 og tok da ordensnavnet sr. Miriam Teresa til ære for Jomfru Maria og den hellige Teresa av Jesusbarnet, som ble helligkåret den dagen. Hun foretok aldri noe offisielt ritusskifte, så hun forble gresk-katolsk (unert) mens hun tjente som ordenssøster i en romersk-katolsk kommunitet.
Som postulant og novise underviste sr. Miriam Teresa på St. Elisabeth-akademiet i Convent Station i 1925-26. I juni 1926 ba hennes åndelige veileder, p. Benedict Bradley OSB, henne om å skrive konferanser for novisiatet. Hun skrev 26 konferanser som etter hennes død ble utgitt i en bok med tittelen Greater Perfection.
I november 1926 ble sr. Miriam syk. Etter å ha fått fjernet mandlene den 20. desember 1926 på sykehuset St Joseph i Paterson i New Jersey, vendte hun tilbake til klosteret, men hun kunne knapt gå til sitt rom. Etter noen dager spurte hun om hun kunne vende tilbake til sykestuen, men hennes superior, som syntes det var rart at noen så ung kunne være så syk, sa til henne: «Ta deg sammen!» Men da p. Benedict så hvor syk hun var, informerte han hennes bror, som tilkalte deres søster som var sykepleier. Hun dro til klosteret og tok straks sr. Miriam til sykehuset, hvor hun fikk diagnosen «fysisk og nervøs utmattelse, med myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) og akutt blindtarmbetennelse». Legene trodde ikke at hun var sterk nok for en operasjon, og hennes tilstand forverret seg.
Sr. Miriam Teresas løfteavleggelse ble gjort in articulo mortis (i dødsfare) den 2. april 1927. Hun ble operert for blindtarmbetennelse den 6. mai 1927, men utviklet bukhinnebetennelse, og denne infeksjonen ble for mye for den svake kroppen. Hun døde den 8. mai 1927, 26 år gammel. Hennes begravelse ble holdt den 11 mai 1927 i kapellet Holy Family i Convent Station i New Jersey, og hun ble gravlagt på kirkegården Holy Family på eiendommen til moderhuset for kongregasjonen Barmhjertige søstre av St. Elisabeth. Kongregasjonen Sisters of Charity of Saint Elizabeth var i 1947 en av de uavhengige gruppene som sluttet seg sammen til en føderasjon av Sisters of Charity.
I slutten av 1945 kom det en beskjed fra Roma som ga biskop McLaughlin av bispedømmet Paterson, hvor kongregasjonens generalat lå, autorisasjon til å åpne en ordinær informativprosess om sr. Miriam Teresas liv og dyder. Den offisielle undersøkelsen begynte tidlig i 1946. The Sister Miriam Teresa League of Prayer ble grunnlagt sommeren 1946 for å spre kunnskap om sr. Miriam Teresas liv og misjon og arbeide for hennes sak. Den 7. november 1976 døde Msgr. Charles C. Demjanovič, sr. Miriam Teresas bror og nære venn, i St Mary’s Hospital i Passaic.
Den 8. og 9. mai 1979, på 52-årsdagen for hennes død, fant ekshumasjonen, den kanoniske identifiseringen og flyttingen av hennes relikvier sted uten noen uttrykk for offentlig kult. Kisten med sr. Miriam Teresas levninger ble overført til en krypt i kapellet Holy Family. Saken ble formelt åpnet den 19. juni 1980 ved at den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) undertegnet dekretet som åpnet saken. Hun fikk med det tittelen Guds tjenerinne. Den apostoliske prosessen ble åpnet den 18. mai 1981 og lukket den 18. desember 1981. Dekretet om gyldigheten av informativprosessen og den apostoliske prosessen ble utstedt den 28. mai 1999. Sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i 2002.
Den 10. mai 2012 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI (2005-13) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. desember 2013 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Dette miraklet som åpnet veien for hennes saligkåring, involverer restaurering av perfekt syn til den åtteårige gutten Michael Mercer som hadde blitt juridisk blind på grunn av bilateral makuladegenerasjon (AMD). Dette miraklet skjedde i 1964.
Hun ble saligkåret av pave Frans den 4. oktober 2014 i The Cathedral Basilica of the Sacred Heart i Newark i New Jersey i USA. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Seremonien ble ledet av biskop Arthur Serratelli av Paterson. Hennes minnedag er dødsdagen 8. mai.
Kilder: en.wikipedia.org, scnj.org, famvin.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. oktober 2014