Den salige Maria Euthymia ble født som Emma Üffing den 8. april 1914 i Halverde i Westfalen i Tyskland, og hun ble døpt samme dag i sognekirken der. Hennes foreldre var bønder; faren August Üffing (1869-1932) kom fra Hopsten, og i sitt andre ekteskap var han gift med Maria Schmitt (1878-1975). Emma var den femte av syv barn. Som barn var hun svakelig, og da hun var 18 måneder gammel, fikk hun rakitt (engelsk syke). Dette gjorde at hennes kroppslige utvikling ble hemmet og hun ble aldri sterk. Hun hadde vanskeligheter med å løpe, og hennes vestre øyelokk hang alltid litt ned. Som voksen ble hun aldri mer enn 156 cm høy.
Frem til 1928 gikk hun på folkeskolen i Halverde. Hun hadde ikke lett for å lære, men tok det igjen ved flittig arbeid, slik at hennes karakterer alltid var gode, bortsett fra i sang. Allerede tidlig vakte hun oppsikt i familien og blant de andre innbyggerne i Halverde på grunn av sin fromhet, og hun ble snart kalt «Üffings lille nonne». Den 27. april 1924 mottok hun sin første kommunion og den 3. september samme år fermingens sakrament. Allerede etter folkeskolen ville hun bli nonne, og hun ble svært skuffet da moren sa at hun var for ung. Hun ble hjemme i tre år før hun fra den 1. november 1931 til april 1933 fikk utdannelse i husarbeid ved St. Anna-hospitalet i nærliggende Hopsten.
Her lærte hun å kjenne de Barmhjertige søstre (Clemensschwestern) fra Münster, og husets superior, sr. Euthymia Linnenkämper, satte pris på Emmas holdning av konstant tjeneste og tilgjengelighet. Kort før farens død i 1932 vendte Emma hjem for å ta seg av ham. Med sin mors samtykke sendte hun i mars 1934 et brev til kongregasjonens moderhus i Münster og ba om å få tre inn. Kongregasjonens ledelse nølte litt på grunn av hennes delikate helse, men så ga de sitt samtykke.
Den 23. juli 1934 trådte Emma inn i kongregasjonen som postulant sammen med 46 andre kvinner. Åtte uker senere fikk hun navnet Maria Euthymia, noe hun sterkt hadde ønsket til minne om Moder Euthymia Linnenkämper. Den 2. oktober 1935 ble hennes ikledning feiret, og fra Halverde deltok 40 personer, et tegn på hvor høyt hun ble verdsatt der. Den 11. oktober 1936 avla hun sine midlertidige løfter og ble utdannet til sykepleier. Igjen hadde hun vanskeligheter med å lære, men ved hjelp av utholdenhet klarte hun det til slutt.
Kongregasjonen Klemenssøstrene, eller «Barmhjertige søstre av den aller saligste Jomfru og smertefulle mor Maria» (Barmherzige Schwestern von der Allerseligsten Jungfrau und Schmerzhaften Mutter Maria), ble grunnlagt i Münster i 1808 av Clemens August von Droste Vischering (1773-1845), fra 1835 erkebiskop av Köln. I 1820 overtok søstrene sykepleien i Klemens-hospitalet. Ved Maria Euthymias inntreden talte ordenen 2.638 søstre.
Den 30. oktober 1936 ble Maria Euthymia overflyttet til St. Vincent-hospitalet i Dinslaken i Niederrhein, og der arbeidet hun først ved kvinneavdelingen. Den 1. oktober 1937 fikk hun ansvaret for isolatavdelingen St. Barbara for smittsomme sykdommer, som besto av en trebrakke med rundt femti senger. Hun forsøkte fremfor alt for de mange barna blant pasientene å erstatte deres fraværende mødre gjennom kjærlighet og munterhet. Den 3. september 1939 tok hun avsluttende eksamen som sykepleier og den 15. september 1940 avla hun sine evige løfter i moderhuset i Münster.
I februar 1943 fikk sr. Maria Euthymia ansvaret i Dinslaken for pleien av smittsomme syke krigsfanger og tvangsarbeidere, hovedsakelig fra England, Frankrike, Russland, Polen og Ukraina. De hadde ofte alvorlige sykdommer som skabb, tyfus, kjønnsykdommer og lungetuberkulose, og av sine pasienter ble hun kalt «kjærlighetens engel». Den 23. mars ble 85 % av Dinslaken ødelagt i et amerikansk bombeangrep, også St. Vincent-hospitalet. Da det var nødtørftig gjenoppbygd og gjenåpnet, fikk Euthymia våren 1945 ansvaret for vaskeriet i hospitalet. Da moderhuset og Rafaels-klinikken i Münster var gjenoppbygd, vendte Euthymia den 14. januar 1948 tilbake til Münster og overtok ledelsen for vaskeriet der.
I juli 1955 brøt hun sammen på vaskeriet og den 8. juli ble hun innlagt på sykehus. Etter en operasjon ble det konstatert en kreftsvulst i tarmen med spredning til andre organer, og hennes liv kunne ikke reddes. Hun hadde sterke smerter, og i slutten av august fikk hun feber. Hun ba om sykesalvingens sakrament, og klokken 6 om morgenen den 9. september 1955 fikk hun kommunion, og rundt klokken 7.30 døde hun, bare 41 år gammel.
Den 29. oktober 1959 ble informasjonsprosessen til Maria Euthymias saligkåringsprosess åpnet av biskop Keller av Münster, og den 17. juni 1985 ble hennes relikvier bisatt på nytt på Zentralfriedhof i Münster av biskop Reinhard Lettmann av Münster. Ved seremonien deltok flere tusen mennesker, blant dem flere hundre Klemenssøstre. De la alle ned hver sin hvite rose på Maria Euthymias grav. Den 1. september 1988 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 1. juli 2000 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Helt siden hennes dødsstund har mennesker bedt om hennes forbønn. Allerede den 10. september 1955 fikk søster Maria Avelline hånden mellom valsene i en rullemaskin og fikk dermed alvorlige forbrenninger og skader, men da hun ba ved sr. Maria Euthymias åpne kiste, ble hennes hånd helbredet i løpet av svært kort tid, noe som var medisinsk uforklarlig. Det var dette underet som ble anerkjent å ha skjedd på den døde søster Euthymias forbønn.
Hun ble saligkåret av paven den 7. oktober 2001 i Roma. I den anledning var det mer enn 3.000 troende fra Halverde og hele Westfalen som var til stede på Petersplassen.
Se den nye saliges hjemmeside.