Den hellige Myrope (Myropea, Myropia, Myrops; gr: Μυρώπη, Μερόπη: it: Mirope) ble født en gang tidlig på 200-tallet i byen Efesos (gr: Ἔφεσος; tyr: Efes) på kysten av regionen Ionia i Lilleasia, tre kilometer sørvest for dagens Selçuk i provinsen İzmir i Tyrkia. Hun mistet sin far i tidlig alder, og hennes mor oppdro henne i den kristne tro. Myrope besøkte ofte gravene til de hellige kristne martyrene. Spesielt gjaldt dette graven til den hellige Hermione, datter av den hellige apostelen Filip. Myrope tok myrra fra hennes relikvier og helbredet de syke med den. En annen variant av hennes biografi sier at Mirope opprinnelig var fra øya Khíos, men reiste ofte til Efesos for å samle den mirakuløse myrraen.
Da keiser Decius (249-51) satte i gang en omfattende forfølgelse av de kristne, dro Myrope sammen med sin mor til øya Khíos i Egeerhavet, nå en gresk øy som ligger rett utenfor den tyrkiske kysten ved İzmir. Der tilbrakte de tiden med faste og bønn. Myrope berget likene til flere martyrer fra forfølgelsene for å gi dem en kristen begravelse. En av disse martyrene var en romersk offiser, den hellige Isidor av Khíos, som ble avslørt som kristen og dømt til døden av guvernør Numerian.
Sammen med den hellige Ammonius berget Myrope i hemmelighet hans lik og gravla det. Sannsynligvis skjedde det i Khora nær Khíos, hvor den hellige Marcian på 400-tallet bygde en kirke som det gjenstår spor av. Vaktene som skulle vokte Isidors levninger slik at de kristne ikke fikk tak i dem, ble arrestert og lagt i lenker, og deretter ble de trukket gjennom byen for å bli halshogd for sin uaktsomhet.
Myrope følte medlidenhet med vaktene som skulle bøte med livet for noe hun hadde gjort, og for å prøve å forhindre dette, tilsto hun til soldatene og deretter til guvernør Numerian. I den påfølgende rettssaken bekjente hun seg som kristen. For dette ble hun brutalt pisket og deretter kastet i fengsel. Ved midnatt, mens hun ba, ble hennes celle plutselig opplyst. Isidor viste seg omgitt av engler, og Myrope overga sin sjel til Gud som et resultat av den behandlingen hun hadde fått. Dette skjedde rundt 251. Fengselet ble straks fylt med en søt vellukt. Den hedenske vokteren skalv etter visjonen og fortalte om det til en prest, og han tillot at hennes levninger ble båret ut av hennes venner, som gravla henne sammen med Isidor. Senere mottok denne vokteren dåpen og deretter martyrdøden for sin bekjennelse av Kristus.
Da den ærverdige kardinal Cesare Baronius CO (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, introduserte han Myrope den 13. juli, og som de bysantinske kildene han hadde tatt sin informasjon fra, ga han henne tittelen martyr. Hennes minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 13. juli:
In ínsula Chio, sanctæ Myrópis, mártyris.
På øya Khíos, den hellige Myrope, martyr.
I den førkonsiliære utgaven av martyrologiet var notisen litt lengre:
In ínsula Chio sanctæ Myrópis Mártyris, quæ sub Décio Imperatóre et Numeriáno Prǽside, véctibus contúsa, migrávit ad Dóminum.
På øya Khíos, den hellige Myrope Martyr, som under keiser Decius og guvernør Numerian ble slått med stokker og dro til Herren.
De ortodokse minnes henne den 2. desember. Det meste av det vi vet om henne, kommer fra korte notiser i de bysantinske synaksariene og menologiene.
Kilder: Benedictines, Benedictines (2), Benedictines (3), Bunson, Delaney (1), MR1956, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, nominis.cef.fr, oca.org, zeno.org, saintgeorge.org, lngplants.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. mai 2020