De hellige Narcissus og Crescentius (it: Narciso e Crescenzio) nevnes i aktene til den hellige diakonen og martyren Laurentius (d. 258), som bare er i hovedsak autentiske. Om disse martyrene forteller Surius:
Da diakonen Laurentius besøkte de kristne, fant han dem i husene eller gjemt i katakombene. Spesielt traff han i boligen til en viss Narcissus mange kristne, som han vasket føttene til og ga dem almisser fra kirkens skattkammer. Der ba den blinde Crescentius under tårer ham om synets gave, noe Laurentius også tildelte ham i Jesu navn.
Det viktigste verket til den tyske hagiologen Laurentius Surius OCart (1522-78) var De probatis Sanctorum historiis ab Al. Lipomano olim conscriptis nunc primum a Laur. Surio emendatis et auctis (1570-77). Luigi Lippomano (Aloisius Lipomanus) (1500-59) var en italiensk kardinal og hagiograf.
Tidspunktet da Narcissus og Crescentius led martyrdøden, kan ikke fastslås med sikkerhet, men man regner med at det skjedde rundt 260. Ved Via Salaria var det en kirkegård som bar Crescentius’ navn. Deres minnedag er 17. september, men 16. september nevnes også.
Ifølge den ærverdige kardinal Baronius merknader til Martyrologium Romanum, befant det seg i Roma ved Via Salaria en kirkegård som ikke lå langt fra Priscilla-katakomben og som bar denne Crescentius’ navn. Idag blir deres relikvier oppbevart i kirkene San Martino ai Monti og Santa Prassède.
Navnene Crementius, Crescens, Crescentia, Crescentiana, Crescentianus, Crescentinus, Crescentio, Crescentius, Crescius, Cresconius og Crescus kommer alle fra det latinske crescere og betyr «den voksende, tiltakende».
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juli 2012