Den salige Navarre d'Aqs ble født en gang på 1100-tallet i Frankrike. Han var sønn av Raimund Arnold, vicomte av Aqs, men han forlot alle verdslige goder og sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Combelongue i det nåværende departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées.
I 1199 ble Navarre valgt til abbed i sitt kloster. I 1208 ble han utnevnt til biskop av Couserans i det nåværende departementet Ariège i Midi-Pyrénées, og allerede samme år hentet han premonstratensere til sitt bispedømme, til Divielle i Goos i departementet Landes i regionen Aquitaine. Sammen med biskop Fulk av Toulouse satte han seg mot albigenserne, som utgjorde en reell fare for Kirken i Gascogne. Hans iver og veltalenhet ga ham derfor tilnavnet «de heretiske albigensernes skrekk og hammer». Da han en gang var i Roma for å løse kirkepolitiske problemer, utnevnte pave Innocent III (1198-1215) ham til sin legat.
Navarre døde i et ukjent år på 1200-tallet. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 21. februar.