For Alexander, som da fortsatt var hedning, var den fremste ministeren og vikar for tyrannen Tertullus av Lentini. Da de tre brødrene kom dit som fanger i september 252, ble de overlat til Tertullus’ vikar Alexander, som etter flere avhør låste dem inne i fengselet. Alexanders kusine Tekla var rammet av lammelser i bena som ingen lege var i stand til å helbrede. Hun hørte om de underverkene som de tre brødrene hadde utført i Kristi navn på veien fra Roma til Lentini, så hun spurte sin fetter om å få møte de unge mennene slik at de kunne gå i forbønn for henne og helbrede henne.
Alexander var svært glad i kusinen, så en dag da guvernør Tertullus var borte, tok han en stor risiko og førte de tre brødrene til Tekla, som full av håp ba dem om å gå i forbønn for hennes helse. Hun våknet opp fullstendig helbredet, og takket være hjelp fra Alexander, som var ganske forskrekket, kunne hun gå til fengselet for å takke de tre unge mennene. Deretter fortsatte hun å besøke dem hver dag i hemmelighet for å hjelpe dem, trøste dem og bringe dem mat, sammen med sin kusine og tjener Justina, også hun mirakuløst helbredet.
Men deres innsats varte dessverre ikke lenge, siden Tertullus stilt overfor brødrenes urokkelige tro på Kristus, ga opp å prøve å omvende dem, så han avsa sin kjennelse uten ankemuligheter, etterfulgt av en umiddelbar eksekvering av dommen. Etter å ha fått dem til å løpe med barberte hoder og overhelt med kokende bek, bundet, pisket og slept nakne over brosteinen i byens gater, hvor de ble utsatt for folkets hån og raseri, ble de henrettet. Alfius fikk tungen skåret ut, Filadelfus ble stekt på en rist, mens Cyrinus ble kokt i varm olje. Det var den 10. mai 253. Alfius skal ha vært 22 år gammel, Filadelfus 21 og Cyrinus nitten år gammel da de ble drept.
De miraklene som var blitt utrettet gjennom de tre brødrenes forbønn, førte til at Alexander ble omvendt til den kristne tro, godt hjulpet av sin kristne hustru Epifania og en åpenbaring av den hellige apostelen Andreas. Han delte ut alt han eide til de fattige, og deretter ble han døpt og undervist i troen av den hellige biskop Agatho av Lipara. Ved dåpen tok han navnet Neofytus, som betyr «nydøpt». Etter videre opplæring i Den hellige skrift ble han også presteviet.
Den 28. desember 258 ble han på mirakuløst vis om natten viet av apostelen Andreas til biskop av Lentini, men samtidig fikk han anvisning om å skaffe seg den apostoliske vielse i Roma, noe paven også tildelte i søvne, belært av de hellige apostlene Peter og Paulus. Tekla hadde latt bygge det første gudshuset i Lentini over gravene til de tre martyrene, og da forfølgelsene tok slutt, viet hun seg til arbeidet for et bispesete. Kirken i Lentini fikk da også det privilegium å bli hevet til bispesete, noe den var til 790. Den første lederen for kirken i Lentini ble altså hennes fetter, med det nye navnet Neofytus. Han begynte å styre Herrens flokk med iver. Deretter døde Tekla den 10. januar 264 uten å lide martyrium.
Det fortelles at biskop Neofytus pleide å gå til sin mors og tantes grav for å be om deres forbønn, hvor han eksplisitt appellerte til det faktum at de hadde gitt sitt liv for Kristus. Som biskop omvendte og døpte han nesten hele folket og døde en hellig død som bekjenner den 17. april 296.
Det finnes ingen sikre opplysninger om ham, men hans minnedag er 1. september.
Kilder: zeno.org, digilander.libero.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. juli 2012