Den hellige Neot av Glastonbury ( -~877)

Den hellige Neot ble født tidlig på 800-tallet i England. Biografier fra middelalderen sier at han tidlig i livet ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret i Glastonbury i Sør-England. Etter å ha blitt presteviet slo han seg senere ned som eremitt ved Bodmin Moor i Cornwall, hvor han grunnla et lite kloster på et sted som senere ble kalt Neotstoke og deretter St. Neot. Han døde rundt 877 og ble gravlagt i denne klosterkirken. Senere ble hans relikvier skrinlagt på venstre side i koret.

I 972-77 grunnla jarl Alfric (Leofric) et kloster i Eynesbury ved elva Great Ouse i Huntingdonshire (nå en del av Cambridgeshire) med munker fra Thorney. Fra vokteren av Neots skrin i Cornwall fikk de (eller stjal) størstedelen av Neots relikvier. Byen Eynesbury ble deretter kalt Saint Neots. Dette klosteret ble reetablert fra Bec i Normandie rundt 1086, etter den normanniske invasjonen i 1066. Klosterets relikvier ble inspisert av den hellige Anselm av Canterbury, som erklærte dem autentiske og også komplett, bortsett fra en arm som man hadde latt bli igjen i Cornwall. Anselm ga selv til Bec en relikvie av Neots kjevebein, formodentlig fra skrinet i Eynesbury, beskrevet i relikvielisten fra 1134. Dette skrinet var tilstrekkelig viktig til å bli nevnt i helgenlistene både fra 1000-tallet («On the Resting-Places of the Saints» fra rundt år 1000) og 1200-tallet (den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Catalogus Sanctorum Pausantium in Anglia fra 1200-tallet).

Det finnes tre latinske biografier og en gammelengelsk, som inneholder noen interessante detaljer. Det ble hevdet at Neot hadde kongelig blod, enten fra dynastiet i East Anglia eller fra kongefamilien i Wessex, i tilfelle var han i slekt med kong Alfred den Store (ca 849-899). Kong Alfred besøkte ham og søkte hans råd, og Neot skal ha foreslått for ham å gjenopplive den «engelske skolen» i Roma. Neot, som den hellige Cuthbert, skal ha vist seg for Alfred kvelden før slaget ved Edington (Ethandún) mot danskene i 878. Historien om kong Alfred og kakene er hentet fra en biografi om Neot som nå er gått tapt.

Neots minnedag er 31. juli. Hans navn er bevart i stedsnavnene Saint Neot i Cornwall og Saint Neots i Huntingdonshire (Cambridgeshire). Men noen antyder at den hellige Neot i Huntingdonshire kan være en annen enn Neot av Glastonbury. Noen moderne forskere har hevdet, uten å overbevise, at Neot var en keltisk og ikke angelsaksisk helgen.

Neot var så liten at han måtte stå på en krakk når han feiret messe. Biografien som ble skrevet i Bec på 1100-tallet, inneholder hendelser som er lånt fra biografiene om irske helgener, slik som at hjorter ble spent for plogen for å erstatte okser som var stjålet av tyver. Legenden forteller at en engel viste ham en bekk hvor det sto fisk, og så lenge det ble spist en hver dag, ville den aldri gå tom for fisk. Denne biografien var kilden til de fine blyglassvinduene i St. Neot, som ble donert av de unge mennene i sognet i 1528.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, så den helliges tunika i St. Neots og hans kam, «laget av et lite bein, to fingerbredder langt, hvor det var satt inn små fisketenner, slik at den så ut som en gjeddekjeve». Neots attributt i kunsten er en fisk. Han fremstilles som en gammel benediktiner med pilegrimsstav og hatt. Han kan sitte med føttene i en dam mens en hind løper til ham for beskyttelse.