Den hellige Nidan (Midan, Idan) ble født en gang på 500-tallet Wales. Han var sønn av Gwrfyw ap Pasgen ap Urien Rheged. Urien Rheged var en «berømt kriger» fra sent på 400-tallet, og hans dåder ble minnet av den walisiske poeten Taliesin. Nidan ble presteviet og ble skriftefar (periglawr) for klosteret som ble ledet av den hellige Seiriol (ca 494-ca 550) i Penmon. Han grunnla kirken Llannidan på Anglesey i det nordlige Wales, og ifølge tradisjonen skjedde dette i 616 (?). Han antas lokalt å ha bodd i Cadair Idan i dette sognet. Hendre Idan er også i sognet. Hans hellige kilde, Ffynnon Idan, ligger i Plas Llanidan, rundt 200 meter fra den gamle kirken.
Han ble en av de walisiske disiplene av den hellige Kentigern av Glasgow (ca 518-ca 603) (Mungo), som var hans slektning, for hans far Gwrfyw var Kentigerns fetter. Da Kentigern i 573 dro nordover fra Llanelwy i Wales til Skottland med 665 munker og klerikere, var Nidan og den hellige Finan av Aberdeen to av dem som fulgte ham tilbake til Strathclyde. Han sendte disse to for å forkynne evangeliet i Deeside.
Finan er skytshelgen for kirkene i Migvie og Lumphanan, begge i Aberdeenshire. I den øvre del av Dee-dalen, på nordsiden av elven, finner vi en gruppe av dedikasjoner som må ha gått ut fra en walisisk kilde. Disse er Glengairden, viet til Mungo, Migvie og Lumphanan til Finan – Lumphanan er en korrupsjon av Llanffinan – og Midmar viet til Nidan. På øya Anglesey i Wales finner vi også to nabosogn som kalles Llanffinan og Llannidan.
Nidan beskrives i noen kilder som prest, i andre som biskop. Han døde rundt 610. Hans minnedag i Aberdeen-martyrologiet er 3. november, men i walisiske kalendere står han den 30. september.
Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (6), CSO, Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, celt-saints, saintwiki.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. juni 2013