De hellige Niketas og Johannes var brødre og ble født en gang på 1000-tallet i det østromerske riket med Konstantinopel som hovedstad. Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta.
Brødrene elsket Gud, og de trakk seg tilbake til en skog på den greske øya Khios for å leve som asketer. Der oppdaget de et ikon av Guds Mor hengende fra en myrtegren. De klarte ikke å bevege ikonet, så de bygde en kirke der. Sammen med den hellige Josef av Khios regnes de som grunnleggere av det berømte bysantinske klosteret Nea Moni (gr: Νέα Μονή, «det nye klosteret») på Khios. Dette klosteret står i dag på Unescos verdensarvliste.
Byggingen av klosteret er fullt ut dokumentert ettersom det var forbundet med en stor hendelse i bysantinsk historie. Konstantin Monomakhos (ca 1000-55), en adelsmann som var sendt i eksil til Mytilene, hovedstaden på øya Lésvos, av keiser Mikael IV Paflagoneren (1034-41), ble fortalt av de to munkene Niketas og Johannes på Khios at han kom til å bli keiser. Etter keiser Mikael Vs (1041-42) død i 1042, overtok døtrene til keiser Konstantin VIII (976-1028), som keiserinnene Zoë og Theodora (1042). Zoë var 64 år gammel og to ganger enke, sist etter keiser Mikael IV. Forholdet mellom de to søstrene var ikke godt, så keiserinne Zoë så seg om etter en tredje ektemann for å hindre at søsteren økte sin popularitet og autoritet. Hun valgte Konstantin, som ble medkeiser som keiser Konstantin IX Monomakos (1042-54). De to regjerte sammen til Zoë døde i 1050.
Da Konstantin Monomakhos ble keiser, husket han de to munkenes spådom. I 1045 grunnla han klosteret Nea Moni i en dal omtrent midt på Khios, vest for fjellet Provateion, hvor munkene noen få år tidligere hadde funnet det mirakuløse ikonet av Jomfruen, og utrustet det rikt med eiendommer og privilegier. Klosteret er berømt for sine mosaikker laget av mesterhåndverkere fra Konstantinopel på 1000-tallet.
Da klosteret Nea Moni hadde sitt høydepunkt rundt år 1300, var det et av de rikeste klostrene i Egeerhavet. Men massakren på Khios i 1822 som ble foretatt av osmanske tropper under den greske uavhengighetskrigen (1821-30), innebar også ødeleggelse og plyndring av Nea Moni, og det gjenvant aldri sin tidligere prakt. En ny katastrofe inntraff da hovedkuppelen på Katholikon og deler av koret kollapset under det ødeleggende jordskjelvet i 1881.
I sine liv opplevde Niketas og Johannes mange omskiftelser på grunn av keiserne og sarasenske pirater, men de fortvilte aldri. Sarasenerne var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst». De døde i 1050 og deres minnedag er 20. mai. Deres biografi ble skrevet av den hellige Nikeforos av Khios (ca 1750-1821).
Kilder: Infocatho, nominis.cef.fr, whc.unesco.org, odysseus.culture.gr – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. august 2018