Den hellige Niketas ble født en gang i andre halvdel av 700-tallet. Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta.
Niketas forsaket verden i sin ungdom og trakk seg tilbake for å hengi seg til monastisk askese. Hans Gud-behagende liv gjorde at de kirkelige myndighetene ble oppmerksomme på ham, så han ble konsekrert til biskop av Kalkedon (Χαλκηδων) i Bitynia, i dag Kadiköy i Tyrkia. Der utmerket han seg for sin nestekjærlighet. Han hjalp alltid de fattige, han ga reisende husly i sitt hjem, han hadde omsorg for foreldreløse og enker og han gikk i forbønn for dem som hadde lidd urett.
I regjeringstiden til den ikonoklastiske keiseren Leo Armeneren (813-20) fordømte Niketas modig den ikonoklastiske heresi og manet sin flokk til venerasjon av de hellige ikonene av Kristus, Guds Mor og helgenene. Niketas måtte tåle mye lidelse påført ham av den gudløse keiseren og hans likesinnede tilhengere. Han ble utsatt for tortur og sendt i eksil.
Bekjenneren Niketas døde en gang på begynnelsen av 800-tallet. Ved hans relikvier skjedde det mange mirakuløse helbredelser. Liturgiens kanon som ble skrevet av presten Josef av Konstantinopel, inkluderer også Niketas’ bror, den hellige Ignatius, blant helgenene. Niketas’ minnedag er 28. mai.
Kilder: zeno.org, oca.org, orthodox.net – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. august 2018