Den hellige Narcissus (Narkissos) ble født ca år 100 og var greker. Han var en gammel mann da han ble utnevnt til biskop av Jerusalem ca år 190. Han deltok på et konsil som ble holdt i Palestina for å avgjøre spørsmålet om den korrekte måten å datere påsken. Til tross for sin alder var han en sterk biskop, men han ble fort fordrevet av uspesifiserte falske anklager og dro i eksil. Det virker som om han benyttet anledningen til å leve et liv som eneboer, noe han alltid hadde ønsket å gjøre.
De tre som hadde vitnet falskt, hadde avlagt ed på at dersom ikke anklagene var sanne, så skulle den første av dem fortæres av ild, den andre få fallesyke og den tredje bli blind, og dette ble innfridd for dem alle. Det ble utnevnt flere midlertidige biskoper på rad som hans vikarer, og siden hans eneboerhytte ikke ble funnet, regnet mange med at han var død. Da han til slutt dukket opp igjen, ble han mot sin vilje overtalt til å gjenoppta administrasjonen av bispedømmet.
For å hjelpe ham i sin høye alder ble den hellige Alexander flyttet fra sitt bispedømme i Kappadokia for å bli Narcissus' koadjutor-biskop i Jerusalem. Dette er det første kjente eksempel på at en biskop blir flyttet fra sitt bispedømme, og også første eksempel på ideen om en koadjutor. Narcissus virket i sitt embete frem til sin død ca år 215. I år 212 skrev Alexander i et brev at Narcissus på det tidspunkt fortsatt var i live og var hele 116 år gammel. Vi har ingen detaljer om hans død.
Kirkehistorikeren Eusebius vier et helt kapittel til å fortelle om alle miraklene Narcissus var husket for. En av dem var at han forvandlet vann til lampeolje for sin kirke når diakonene hadde glemt å skaffe den.
Hans minnedag er 29. oktober. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han avbildes med vannkrukke som attributt, som viser til mirakelet. Det finnes også avbildninger som viser engler som bærer hans sjel med til himmelen.