Den hellige Niketas ble født på 1000-tallet i Kiev i Russland, nå Ukrainas hovedstad Kyjiv. Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta.
Han ble i sin ungdom munk i Huleklosteret i hjembyen. Dette berømte klosteret består av to områder. Den eldste delen, som den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073 («av Hulene») grunnla i 1051, kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 utnevnte en Barlaam (Varlaham) til den første hegumen (abbed) av Huleklosteret, trakk han seg selve tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, og dette ble starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. Allerede i 1063 overtok den hellige Theodosios som hegumen, og under ham ble huleklosteret mer fast etablert. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene.
Niketas var munk i De fjerne hulene, men snart ønsket han å bli eremitt. Hans hegumen advarte ham og sa at dette var alt for tidlig for en så ung munk, men Niketas var sikker på sin egen styrke og ville ikke høre. I sin eremitthytte ble han straks utsatt for fristelser. Djevelen viste seg for ham forkledd som en engel, og den uerfarne munken bøyde seg ned for ham. Djevelen ga ham råd og snakket som en som hadde oppnådd perfeksjon: «Ikke bry deg med å be, bare les og studer andre ting, så skal jeg be i ditt sted». Han sto ved siden av eremitten og lot som han ba.
Den bedratte munken Niketas kom til å overgå alle i sin kjennskap til bøkene i Det gamle Testamente, og dette ble kjent, slik at fyrster og bojarer begynte å komme til ham for veiledning. Men han ville ikke snakke om Evangeliet og han ville heller ikke høre det bli lest. De eldste i Huleklosteret i Kiev gikk da til den unge munken, og etter at de hadde bedt, drev de ut djevelen av ham. Etter dette forble Niketas eremitt med de eldstes velsignelse, og han levde i streng faste og bønn og overgikk alle andre i lydighet og ydmykhet. Gjennom bønnene til de hellige eldste brakte Gud ham opp fra dypet av hans fall til en høy grad av åndelig perfeksjon.
Niketas ble i 1095 utnevnt til biskop av Novgorod og fikk ry som undergjører, en gave Gud ga ham på grunn av hans hellige liv. En gang under en tørke brakte han regn fra himmelen gjennom sine bønner, og en annen gang stanset han en brann i byen. Etter å ha ledet sin flokk i Novgorod i over tretten år, døde han fredelig den 31. januar 1109.
I 1558, under tsar Ivan Vasiljevitsj, ble biskop Niketas helligkåret, og hans hellige intakte relikvier, kledd i fulle pontifikalier, ble avdekket den 30. april 1558, og den dagen skjedde det mange mirakuløse helbredelser. Det var spesielt de blinde og de med øyesykdommer som ble helbredet. Hans relikvier hviler nå i katedralen for den hellige apostelen Filip i Novgorod. Han påkalles for beskyttelse mot lyn og brann. Hans minnedag er dødsdagen 31. januar med en translasjonsfest den 30. april. Han ble også minnet den 14. mai i Novgorod, hvor hans relikvier finnes.
Kilder: Attwater/Cumming, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, heiligen.net, oca.org, transfigcathedral.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. oktober 1998 – Oppdatert: 31. juli 2018