De hellige Nerses og Josef av Sahgerd og tolv ledsagere (d. 343)

Den hellige Nerses (Narses, Nersas, Nersan, Nirses) ble født rundt år 260 i Persia. Han var kristen helt fra barndommen. Han ble i første halvdel av 300-tallet biskop av Sahgerd (Subogord, Sciaharcadat, Schiahareadat, Sciahorcadat), hovedstad i provinsen Beth-Germa (Begerma) i det sentrale Persia. Da satt kong Shapur II (Sapor) (309-79) på Persias trone, en av historiens mest grusomme enevoldsherskere. Han startet sin første forfølgelse av de kristne i 326, i det attende året av sitt styre og av sitt liv (han ble kronet til konge i sin mors liv før han ble født). Han ga ordre om å ødelegge kirker og klostre og å tvinge troende til å ofre til gudene. De som ga etter, skulle belønnes, mens de som nektet, skulle tortureres uten nåde.

I 339 satte kong Shapur i gang sin andre og mest voldsomme forfølgelse av de kristne i sitt kongerike. Denne forfølgelsen varte i førti år (339-79) til kongens død. Historikeren Sokrates regner opp 16 000 navngitte martyrer som nektet å overgi sin tro i løpet av disse førti årene, blant dem 22 biskoper og flere hundre prester og munker, som ble torturert og drept med den orientalske grusomhetenes alle redsler i de største byene. I tillegg flyktet mange andre fra landet under forfølgelsene.

Det heter at biskop Nerses ble arrestert i 343 i den store forfølgelsens fjerde år sammen med sin unge disippel Josef. Kong Shapur var tilfeldigvis i Sahgerd på den tiden, så han fikk fangene ført frem for seg. Han ble beveget over den gamle mannen og hans unge ledsager og oppmuntret dem: «Dine ærverdige grå hår og din elevs ungdoms tekkelighet og blomstring gjør meg sterkt tilbøyelig til å helle i deres favør. Så tenk på din egen trygghet og tilbe solen, og jeg vil tildele deg de største belønninger og heder, for jeg er ytterst inntatt i deres personer».

Nerses svarte: «Din smiger er svært ubehagelig for oss, for den forleder og fører til å trekke oss over til en svikefull verden. Selv du som nyter alt det som verden kan gi, og som lover det til andre, vil finne det gli bort fra deg som en drøm og forsvinne som morgenduggen. Jeg for min del er nå over åtti år gammel og har vært kristen siden jeg var spedbarn. Jeg ber Gud igjen og igjen om at jeg må bevares for et slikt fryktelig onde og ikke svikte den trofastheten som jeg skylder ham, ved å tilbe solen, hans henders verk».

Kong Shapur sa: «Hvis du ikke straks adlyder, vil du straks bli ført til retterstedet». Biskop Nerses svarte: «Selv om du hadde makt, o konge, til å drepe oss syv ganger, ville vi ikke gi etter for dine ønsker». Kongen skjønte at hans anstrengelser var forgjeves, så han avsa dødsdommen og overlot martyrene til bødlene. Da de ble ført ut av teltene, ble de fulgt av en stor folkemengde. På retterstedet så Nerses på folkemengden som var samlet for å bevitne deres henrettelse. Josef sa: «Se hvordan folk stirrer på deg. De venter på at du skal sende dem bort å gå til ditt eget hjem». Nerses svarte: «Du er svært lykkelig, min velsignede Josef, som har brutt verdens snarer og med glede har slått inn på den trange sti til himlenes rike». Josef var den første som ble halshogd, og biskopen fulgte etter. De led martyrdøden den 10. november 343.

En rekke andre martyrer som også nevnes i Nerses passio (lidelseshistorie), skal ha blitt drept omtrent samtidig. Det var snakk om minst tolv martyrer

1) Biskop Johannes av Beth-Selevkia ble drept i slottet Beth-Hascita, etter ordre fra prins Ardascirus av Persia, trolig en sønn av kong Shapur II.

2) Presten Isaak av Hulsar ble steinet til døde utenfor murene av Beth-Selevkia etter ordre fra presidenten av Adargusnasaphus.

3) Presten Papa av Hermium (Hypatius) ble drept i slottet Gabal av prins Ardascirus, som da var visekonge for Hadiabus.

4) Den unge klerikeren Uhanam ble steinet i hjel av noen frafalne adelskvinner fra Beth-Selevkia etter ordre fra den samme prinsen.

5) Evnukken Azades (Guhsciatezades) i prins Ardascirus’ palass, nektet å ofre til solen, og da kommanderte prinsen den frafalne presten Vartranes til å drepe ham som et tegn på hans forsakelse av Kristus. Først nølte Vartranes, men Azades utfordret ham: «Kommer du som er prest for å drepe meg? Jeg tar med sikkerhet feil når jeg kaller deg en prest. Fullfør din hensikt, men husk Judas’ apostasi og skjebne». Deretter stakk Vartranes den hellige evnukken til døde.

6) Adelskvinnen Bahutha (Bautha) fra Beth-Selevkia, ble drept for det samme etter ordre fra presidenten.

7-8) Jomfruene Tekla (Thekla) og Danakla (Denachis) fra Beth-Selevkia led martyrdøden snart etter Bahutha under den samme dommeren.

9-12) Jomfruene Tatona, Mama, Mazachia og Anna, også fra Beth-Selevkia, ble drept utenfor bymurene i Burcatha.

Ellers nevnes to grupper som har egne biografier, nemlig legmennene Sasannes, Mares, Timaeus og Zaron ble drept rundt samme tid i Ledan i huzitenes provins, og jomfruene Abiatha, Hathes og Mamlacha fra provinsen Beth-Germa, ble massakrert etter ordre fra kong Shapur under hans reiser gjennom det territoriet.

Nerses og Josef og deres ledsagere mintes den 19. november, mens de ortodokse minnes dem den 20. november. Minnedagen 3. januar nevnes også for Nerses, mens deres minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), som nevner bare Nerses og Josef, er dødsdagen 10. november. De autentiske aktene til Nerses og hans ledsagere har overlevd i en syrisk tekst med en latinsk oversettelse. Se deres genuine kaldeiske akter hos Stefano Evodio Assemani (1707-82), orientalist og titularerkebiskop av Apamea i Syria i Acta SS. Martyrium Orientalium et Occidentalium i to bind (Roma 1748)..

Den hellige biskop Maruthas av Maiferkat i Mesopotamia (d. ca 415) satte sammen listen over martyrer i Persia under kong Shapur II og skrev hymner til deres ære. Se hans biografi for en oversikt over de martyrene vi hittil har funnet opplysninger om.