Den hellige Oda (fr: Ode) ble født rundt 562 i Austrasia i Frankrike. Noen kilder kaller henne også Chrodoare. Hun var datter av biskop Gallus Magnus (Gallomagne) av Troyes (573-82). Hun giftet seg med hertugen av Aquitania, den hellige Bodegisel (Boso Bodogisel), og deres sønn skal ha vært den hellige biskop Arnulf av Metz (fr: Arnoul) (582-640). Men Arnulfs angivelige herkomst fra slekten til senator Ansbert, samt det at han ble tilskrevet Bodegisel som far, Oda som mor og Doda som hustru, regnes imidlertid som en del av den tendensiøse karolingergenealogien og dens avledninger og utmalinger, og den regnes som ubrukelig for rekonstruksjonen av de historiske forhold.1
Arnulf av Metz ble stamfar til karolingerne, også kalt arnulfingerne etter ham, men hans eget opphav er både usikkert og uten dokumentasjon. Noen som hevder å sitere frankiske legender, mener altså at Arnulf var sønn av Bodegisel og Oda. Andre har hevdet at Arnulfs far var en Arnoldus (ca 535-600) og at hans mor var Ada av Schwaben. Denne Arnoldus hevdes noen ganger å være sønn av senator Ausbert av Moselle og den hellige Bertha av Kent (ca 565-612), datter av kong Karibert av Paris (561-67), men Bertha var i virkeligheten gift med den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616). Andre igjen har hevdet at Arnulfs mor var prinsesse Bertha av Paris (539-640).
Arnulfs nedstamming fra en «Mellobaude» på 300-tallet kan ha vært en genealogisk fantasi for å smigre karolingerne. Ingen av disse navnene i den angivelige ættetavlen attesteres av nær samtidige kilder: Mellobaude (320-76) – Richemir (350-84) g.m. Ascyla (d. 352) – Theodemir Magnus av Toxandria (370-414) g.m. Valentina Justina (d. 414) – Klodvig den ripuariske (398-448) g.m. Hildegund av Köln (399-450) – Kildebert av Köln (430-83) g.m. Amalberga (435-78) – Sigebert den lamme (d. 509) – Kloderik av Köln (477-509) – Munderik (500-32) g.m. Arthenia (500) – Bodegisel I g.m. Palatina – Bodegisel II (d. 588) g.m. Oda av Schwaben – Arnulf (582–640) g.m. Doda (586-612).2
Bodegisel levde nær Nancy i Frankrike og kalles «Dux» (hertug). Han skal ha vært guvernør av Aquitania eller av Marseille, og noen kilder sier at han ble myrdet i Kartago i 588 da han var på vei tilbake fra et oppdrag i Konstantinopel. Andre kilder skriver at han etter å ha trukket seg fra sine embeter, grunnla et kloster for bedre å kunne synge Guds pris og tjene sine brødre.
Etter at Oda ble enke, overtok hun ansvaret for oppdragelsen av sønnen Arnulf. Hun vendte tilbake til det nordlige Frankrike og viet seg til omsorg for de fattige og lidende. Hun døde i 634 i Amay nær Liège i det nåværende Belgia, og hun ble gravlagt i den kirken hun selv hadde grunnlagt. Hun er skrinlagt i Amay og æres i Huy i Belgia. Noen kilder kaller henne abbedisse i Amay. Mange kilder skriver at hun døde i 723, men da kan hun ikke ha vært Arnulfs mor. Hennes minnedag er 23. oktober. I kunsten fremstilles hun som en hertuginne som gir almisser.