Forfølgelsen av Kirken hadde begynt flere år etter proklamasjonen av Spania som republikk i 1931. Men hatet mot Kirken ble enda sterkere utløst med utbruddet av borgerkrigen den 18. juli 1936. Det var mange branner i klostre, hellige bilder ble ødelagt, nedsettende ord om ordensfolk og forfølgelser.
I Córdoba i regionen Andalucia var forfølgelsen kortvarig, men svært blodig. Den rammet også karmelittene som bodde i klostrene i Montoro og Hinojosa del Duque. Deres arbeid var rent pastoralt og hadde ingenting med politikk å gjøre. Imidlertid betraktet republikanerne dem som en hindring for fremtidige planer.
De fire martyrene av Montoro
I den gamle byen Córdoba eksisterte det et kloster for uskodde (reformerte) karmelitter (OCD) viet til den hellige Johannes av Korset, ble det ble nedlagt ved loven om generell eksklaustrering (utkastelse fra kloster) i 1836. Men den 24. mars 1934 grunnla de ureformerte karmelittene (OCarm) en skole midt blant befolkningen mens de tok seg av sognene St Bartolomeus og del Carmen, klosterkirken til de nedlagte uskodde karmelittene. I juli 1936 besto kommuniteten av prioren, p. José Mateos Carballido, p. Eliseo Duran Cintas, br. Jaime Carretero (diakon), br. Romeo Perea (kantor), og legbrødrene Franco Jiménez og Ramon Pérez Sousa.
Han var klar over faren for at forfølgelsen også skulle nå kommuniteten i Montoro, så pater prior José María samlet sine medbrødre. Den unge prioren la ikke skjul på den alvorlige situasjonen de befant seg i, og sa: «Mine herrer, vi er i ferd med å komme for Guds domstol, la oss gjøre oss klare!». Deretter sa han til sine brødre i kommuniteten at de alle måtte velge det de vurderte som forsvarlig. Legbrødrene Romeo og Franco valgte å unngå faren og flyktet i tide.
De tre klerikerne og Fray Ramón forble på sin post, og disse fire forble hele natten mellom den 19. og 20. juli i bønn foran Det hellige sakrament. Det samme gjorde de den neste natten. Om morgenen den 21. juli kom mobben inn i klosteret og fant de fire karmelittene i kapellet knelende med armene utstrakt. De fire ble tatt med til fengselet som lå i El Charco, en del av det tidligere karmelittklosteret. Det synet som møtte dem, var skremmende, for der var det samlet til sammen seksti fanger hvis eneste forbrytelse var å være kristne. «La oss drepe dem alle!», var slagordet. Da dørene til fengselet ble åpnet, dannet fangene en kompakt gruppe som søkte en gjensidig beskyttelse. I fremste rekke var de fire karmelittene, som igjen knelte med armene utstrakt, et sørgelig syn som kan sammenlignes med Goyas bilde «Henrettelsen av Madrids forsvarere». De første til å falle var karmelittbrødrene, badet i sitt eget blod.
2. Den salige Johannes Durán Cintas (sp: Juan) (ordensnavn Eliseo María), prest OCarm, født den 25. november 1906 i Hornachuelos i provinsen Córdoba i regionen Andalucía i Spania.
3. Den salige Raimund Maria Pérez Sousa (sp: Ramón María), legbror OCarm, født den 1. august 1903 i Feás de Guinzo de Limia i provinsen Ourense (sp: Orense) i regionen Galicia i Spania.
4. Den salige Jakob Maria Carretero Rojas (sp: Jaime María), kleriker OCarm (diakon), født den 27. april 1911 i Villaviciosa i provinsen Córdoba i regionen Andalucía i Spania.
Alle fire døde den 22. juli 1936 i Montoro i provinsen Córdoba i regionen Andalucía i Spania.
Massakre i Hinojosa del Duque
I Hinojosa del Duque i Córdoba lå provinsialhuset for ordensprovinsen Bética og gutteseminaret, hvor det vanligvis bodde mer enn tyve ordensbrødre og omtrent femti elever, men heldigvis var alle på ferie den 18. juli da borgerkrigen brøt ut. I de tidlige timene den 27. juli kom intet mindre enn «førti menn i pansrede lastebiler med sine last av militsmenn og krigsmateriell» som ville spre terror og frykt blant de fredelige og religiøse menneskene i Hinojosa. Flere prester ble anholdt og ført til Pueblo Nuevo, hvor det var en overordnet kommandopost, blant disse var den unge P. José González Delgado, lærer for seminaristene. Han ble den første martyren blant karmelittene i Andalucia.
P. Luis Maria Llop, under pseudonymet Azael, var ansvarlig for å publisere den grøssende fortellingen om martyriet og om dialogen før drapet, som et øyenvitne skrev ned. P. González ble ført i et offentlig opptog til Plaza de Pueblo Nuevo for at Revolusjonskomiteen skulle vurdere hans sak. Da han nektet å si: «Leve kommunismen» og i stedet ropte ¡Viva Cristo Rey! («Leve Kristus Kongen!»), ble han umiddelbart skutt. «Svært godt, kjære bror! Slik som du lever, dør du også!» (Muy bien, querido hermano! ¡Así se vive y así se muere!), skrev P. Benítez.
Den 14. august skulle sluttangrepet mot klosteret Hinojosa settes inn. Portner i klosteret var br. Antonius Maria Martín Povea. Da det ringte på dørklokken, åpnet han døren, og inn gikk mobben, uten å legge merke til hvem som åpnet for dem. De var på jakt etter br. Josef Maria Ruiz Cardeñosa, som de såret alvorlig. Deretter kom de igjen til br. Antonius Martin, som med håndjern på ryggen ble tvunget til å vise dem hele klosteret på jakt etter de «pengene og våpnene som munkene hadde gjemt». Allerede i den øvre klausuren, ved inngangen til koret, fant de br. Peter Velasco Narbona og skjøt dem begge rett ned.
6. Den salige Peter Velasco Narbona (sp: Pedro), postulant OCarm, født den 12. oktober 1892 i Minas de Río Tinto i provinsen Huelva i regionen Andalucía i Spania. Han ble døpt den 28. oktober i sognet Santa Bárbara. Han trådte i 1935 inn som postulant i karmelittkommuniteten i Osuna i provinsen Sevilla, 43 år gammel. Han ble senere overført til kommuniteten i Hinojosa del Duque i provinsen Córdoba.
Han ga sitt liv som martyr for Jesus Kristus på grunn av sin status som ordensbror, og det skjedde til og med før han hadde påbegynt sitt novisiat, da klosteret ble angrepet den 14. august 1936. Han led martyrdøden ved inngangen til koret.
7. Den salige Antonius Maria Martín Povea (sp: Antonio María), legbror OCarm, født den 27. november 1887 i El Saucejo i provinsen Sevilla i regionen Andalucía i Spania.
Begge døde den 14. august 1936 i Hinojosa del Duque i provinsen Córdoba i regionen Andalucía i Spania.
Da de revolusjonære var ferdige med den doble forbrytelsen, satte de fyr på karmelittkirken. Den hardt skadde Josef Maria Ruiz Cardeñosa ble tatt med til fengselet sammen med br. Eliseus Maria Camargo Montes. Om morgenen den 18. august ble atten utvalgte katolikker ført til La Cruz de la Media Legua, hvor de ble myrdet. Br. José var den siste til å dø og måtte være vitne til det sørgelige synet.
8. Den salige Eliseus Maria Camargo Montes(sp: Eliseo María), legbror OCarm, født den 4. juni 1887 i Osuna i provinsen Sevilla i regionen Andalucía i Spania.
9. Den salige Josef Maria Ruiz Cardeñosa (sp: José María), legbror OCarm, født den 26. juli 1902 i Osuna i provinsen Sevilla i regionen Andalucía i Spania.
Begge to døde den 18. august 1936 i Belalcázar i provinsen Córdoba i regionen Andalucía i Spania.
Den 16. august 1936 ble han tatt til fange, og dette var starten på en hel reise av forsmedelser og lidelser, for han ble utsatt for en umenneskelig behandling som endte først den 23. september. Ved daggry ble han bundet og ført sammen med mer enn et dusin fanger til et sted som heter La Dehesa i Hinojosa del Duque i provinsen Córdoba i regionen Andalucía. Der ble de skutt mens de entusiastisk ropte: «Leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!)
Den 1. juli 2010 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
De ti martyrene ble saligkåret den 13. oktober 2013 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig».
Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net, diocesisdehuelva.es - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. oktober 2013