Den salige Odo av Novara (1100-1198)

Den salige Odo (it: Oddone, Oddo) ble født i 1100 i Novara i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han ble munk i karteuserordenen (Ordo Cartusiensis – OCart) i Casotto eller i Grande Chartreuse og ble beskrevet av biskop Richard av Trivento som «en gudfryktig mann, beskjeden og kysk, hengitt til bønn og våking dag og natt, kledd bare i grove ullklær, bodde i en knøttliten celle (…) og adlød alltid lyden av klokken som kalte ham til tidebønnene». Han leste hele tiden i Skriften og arbeidet med hendene til høy alder.

I 1160 ble han sendt til karteuserklosteret i Seitz, hvor han skrev en prekensamling. I 1189 ble han utnevnt til prior i karteuserklosteret i Geyrach i Slavonia, som var grunnlagt i 1169. Men den lokale biskopen Dietrich drev slik sjikane og sterk forfølgelse av ham, at han allerede i 1190 dro til Roma for å be pave Klemens III (1187-91) frita ham fra embetet. Han ble tatt inn av abbedissen i benediktinerinneklosteret Ss Cosma e Damiano i Tagliacozzo i provinsen L'Aquila, som var en slektning av paven. Hun ble slått av hans åpenbare hellighet og utnevnte ham til kapellan for klosteret. Han hadde helbredende gaver, men tilskrev alltid dette Kristus og ikke noen egne krefter.

Han døde den 14. januar 1198 i Tagliacozzo, 97 år gammel. Det ble meldt om mange mirakler av dem som ba ved hans grav, og hans kult ble bevart i ordenen. I motsetning til de fleste helgenene på den tiden finnes det en samtidig beretning om hans liv og de miraklene som tilskrives ham. En undersøkelse ble beordret av pave Gregor IX (1227-41), en energisk pave og venn av den hellige Frans av Assisi, og den ble foretatt blant dem som kjente ham personlig. Fortellingen om miraklene ble samlet mindre enn et år etter at de skulle ha skjedd, noe som gjør den til en av de mest interessante av slike middelalderske samlinger.

Han ble saligkåret den 31. mars 1859 ved at hans kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78). Hans minnedag er dødsdagen 14. januar.