Den salige Ornandus levde på 1200-tallet i Frankrike. Han levde et svært beveget liv og var medlem av en bande som hjemsøkte hele regionen. Men så møtte han abbed Egidius av Vicogne (1230-35) (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. Han oppfordret Ornandus til å endre sitt liv, og da omvendte han seg faktisk og ba om å bli tatt opp i klosteret.
Han sluttet seg som legbror til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Under veiledning av abbed Egidius levde han et hellig liv, og den hellige Paulus' ord ble virkeliggjort i ham: «Der synden var stor, ble nåden enda større» (Rom 5,20).
Ornandus døde i et ukjent år. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 16. juli.