De hellige Arcadius, Paschasius, Probus, Eutychian og Paulillus var fra Spania, men de ble forvist til Nord-Afrika av vandalenes arianske konge Geiserik (428-77). Der ble de protomartyrer («første martyrer») for vandalenes forfølgelser i 437, trolig i dagens Tunis.
Det finnes ikke noe egen Passio (lidelseshistorie) for denne martyrgruppen, men den hellige Prosper av Aquitania forteller om dem i sin krønike. De ble slått i hjel på forskjellige måter. Paulillus var bare en liten gutt, lillebroren til Paschasius og Eutychian. Den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum skriver om ham: «Siden han ikke kunne vendes bort fra den katolske tro, ble han slått lenge med kjepper og dømt til simpelt slaveri». Det synes som han senere døde av utmattelse.
Arcadius ble beskrevet av biskop Antoninus Honoratus av Constantine, som skrev til ham mens han var i fengsel, som «troens fanebærer», og i brevet får vi vite at Arcadius, hvis det nå var han som var adressat for brevet, var gift og hadde familie. Han var født i Salamanca og var en hoffmann som fulgte Geiserik til Afrika. Da antikristne forfølgelser begynte, ble han først forvist fra hoffet. Da han fortsatte å bruke den nikenske trosbekjennelsen, ble han fengslet, torturert og drept.
Martyrgruppens minnedag i Martyrologium Romanum er 13. november. Arcadius’ relikvier befinner seg i Medina del Campo i Spania.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. juni 1999