Den hellige Palladius (fr: Pallade) ble født en gang på slutten av 500-tallet i Gallia. Han kom fra en gallo-romansk familie. Han var prest og abbed for klosteret St. Germanus (Saint-Germain) i Auxerre (Autissiodorum) før han i januar 622 ble valgt til byens tyvende biskop etter den hellige Desiderius (fr: Didier) (605-21). Embetet som abbed av St Germanus ble trolig overtatt av en sekularprest.
I sine nesten førti år i bispeembetet grunnla Palladius flere klostre for både munker og nonner i regionen. Under sitt episkopat i Auxerre bygde han munkeklosteret St Eusebius (Saint-Eusèbe), som det gjenstår bare kirken av, viet til den hellige biskop Eusebius av Vercelli. Rundt 635 flyttet han prioratet Saint-Julien utenfor bymurene, etablerte nonner der og ga dem i 644 land for underhold av dem selv og mange fattige som de tok seg av. Han vigslet klosteret til Sainte Marie Mère de Dieu et Saint Julien (Hellige Maria Guds Mor og den hellige Julian), men bare navnet Saint-Julien er allment akseptert.
Han bestemte at munkene i Saint-Julien hver torsdag måtte gå i prosesjon opp til katedralen i byen. Den dagen var de ikke bundet til sitt kloster. Under Karl Martell ble de fleste av eiendommene til Saint-Julien, i likhet med de fleste andre religiøse institusjoner, delt ut til verdslige herrer, som ofte tok tittelen abbed (sekulær). Rundt 866 var abbeden av Saint-Julien grev Hugo av Auxerre, som ble kalt «Hugo Abbeden» for det antall klostre som han fikk inntekten fra.
Rundt 640 grunnla han klosteret St Laurentius (Saint-Laurent) nær bymurene. På slutten av 700-tallet gikk eierskapet til denne grunnleggelsen til katedralen i Auxerre. I 1100 ble klosteret til prioratet Saint-Laurent de Cosne. Det ble suksessivt ødelagt og gjenoppbygd, delvis ødelagt av brann i 1216, og apsis i kirken kollapset i 1625. I 1530 begynte gjenoppbyggingen av apsis, kanskje som en del av en total gjenoppbygging av kirken. Han fikk bygd en kirke til ære for den hellige Germanus i Suilly nær Donzy (Nièvre), på et sted kalt Vercisum og senere Vergers (nå Château des Vergers). Han var svært hengiven til minnet om Germanus, og han beordret at på hans årlige fest den 1. oktober ga biskopen kannikene hundre sous for å oppmuntre dem til å feire ham mer høytidelig. Ifølge Guérin er dette første gang at vi hører om et slikt fond i den galliske kirken.
Palladius deltok på en rekke regionale konsiler og arbeidet for å restaurere den kirkelige disiplinen i sin kirke. Bare tre år etter at han overtok som biskop av Auxerre ble det i 625 holdt et stort lokalt konsil i Reims, hvor han deltok sammen med flere av de mest kjente av hans samtidige biskoper, inkludert de hellige Sulpicius av Bourges, Arnulf av Metz og Regnobert av Bayeux. Vi finner også hans navn blant de biskopene som undertegnet vedtakene fra konsilet i Clichy-la-Garenne i slutten av mai 633. Han deltok også i det konsilet som samlet seg i byen Châlon den 25. oktober 644.
Palladius skrev til den hellige biskop Desiderius av Cahors (ca 590-ca 654) om landsbyer i Quercy som Desiderius ga til kapittelet i Auxerre. Han var en av signatarene av eksempsjonscharteret som ble gitt til klosteret Saint-Denys den 22. juni 653 av kongen av kong Klodvig II av Neustria og Burgund (635-57). Vi merker oss at i dette charteret står Palladius’ navn umiddelbart etter kongens. Han underskrev med disse ordene: Palladius, peccator, consentiens subscripsi.
Palladius døde i 661 (andre sier den 10. april 658) og ble gravlagt i sin kirke Saint-Eusèbe utenfor byen. Han ble etterfulgt som biskop av den hellige Vigilius (fr: Vigile) (658-84). Hans ry var allerede godt etablert i hans levetid, og han fikk en viktig kult lokalt. Hans grav, rik på mirakler, fikk biskop Guido av Auxerre (fr: Guy) (933-961) til å helligkåre Palladius den 30. juli 945 (det var ikke før i 993 at pavene forbeholdt seg eneretten til helligkåringer). Den sosiale betydningen av kirken som inneholdt hans levninger, fortsatte også å vokse. Saint-Eusèbe er sammen med Notre-Dame-La-D’Hors, Saint-Pierre og Saint-Germain, en av fire kirker som inneholder relikvier av biskopene i Auxerre.
Hans fest ble feiret den 10. april i bispedømmet Auxerre. Men som det ofte har skjedd med helgenfester i fastetiden, ble minnedagen i 1726 flyttet til helligkåringsdagen 30. juli og slått sammen med festen for den hellige Ursus av Auxerre (fr: Urse, Ours) (502-07), som også feires den 30. juli. Men hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 10. april:
Autissiodóri in Néustria, sancti Palládii, epíscopi, qui, olim abbas monastérii Sancti Germáni, episcopátu accépto, plúrimis ádfuit concíliis et ad ecclesiásticam disciplínam instaurándam se cóntulit.
I Auxerre i Neustria [nå i Frankrike], den hellige Palladius, biskop, som allerede var abbed av klosteret Saint-Germain, etter å ha akseptert bispeembetet, deltok på en rekke konsiler og arbeidet for fornyelse av den kirkelig disiplin.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, auxerre.historique.free.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. januar 2016