Den hellige Papias ble født før år 70 i Hierapolis i Frygia, i dag Pamukkale (= bomullsslott) ved Denizli i Vest-Tyrkia. Han tilhører den generasjonen som hadde «lyttet til apostlene» og var en samtidig og venn av den hellige Polykarp av Smyrna. Som gutt kan han i år 80 ha opplevd martyriet til den hellige Filip av Hierapolis.
Om Papias er det bare overlevert at han var biskop av Hierapolis, nær Laodicea og Colossae i Lycus-dalen i Frygia. Den hellige Ireneus av Lyon hevder at han «lyttet til evangelisten Johannes» og dette gjentas i den nye utgaven av Martyrologium Romanum (2001). Men den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) gjør det klart at Papias «aldri hørte eller så de hellige apostler, men forteller at han lærte troens vesentligheter fra deres tidligere elever».
Han er forfatter til «Forklaring av Herrens ord» i fem bøker. I bøkene har Papias samlet utsagn fra Jesus og forklart dem. Bare fragmenter finnes hos Ireneus av Lyon og hos Eusebius. Eusebius kritiserer Papias på grunn av disse skriftene som «en mann med svært liten intelligens, etter hans bøker å dømme», men fra dagens ståsted er de viktige for historien om evangelienes tilblivelse. Eusebius kritiserer også Papias for hans tro på Chiliasmus, det messianske Tusenårsrikets snarlige komme.
I likhet med Polykarp avviste Papias læren til Marcion, som mente at den strenge Gud i Det gamle Testamente ikke kunne være den samme som Jesu Kristi far, og utelukket ham fra sin menighet. Papias døde en gang etter år 120 (ca 130?). At han døde som martyr, kommer fra senere legender. Hans minnedag er 22. februar. Han fremstilles som biskop med stav og fane. Han er en av De apostoliske fedre, en gruppe hellige som levde mellom år 60 og 150 og var blant apostlenes disipler.