Den hellige Paulus og hans 36 ledsagere var en gruppe kristne adelsmenn som på slutten av 200-tallet bestemte seg for å evangelisere Egypt. Bollandistene har imidlertid ikke klart å finne noe historisk grunnlag for deres historie. De delte seg i fire grupper ledet av Paulus, Recumbus, Theonas og Papias for å dra til hvert sitt hjørne av landet. De arbeidet nidkjært for å utvide Kristi rike ved å plante troen, instruere de lærenemme og gjennom dåpens vann rense sjelene til de botferdige som bekjente sine synder.
Men de fleste foretrakk mørket fremfor lyset, slik som det er vanlig i denne verden. Evangelistene måtte tåle mange slags skader før de ble arrestert og lagt i jern. Guvernøren fikk dem brakt for seg og forsøkte å tvinge dem til å ofre til avgudene. Paulus svarte på vegne av dem alle: «Vi vet at ofring til avgudene er noe skjendig, vi vil heller bli drept uten skånsel, for vi vil aldri ofre til demonene». Da dømte dommeren dem alle til døden. Han befalte at de ti som hadde forkynt i det østlige Egypt, skulle lide døden på bålet, det var
Paulus, Pansius, Dionysius, Thonius (Thionius), Horpresius (Herpresius, Hopaesius), Horus (Hor), en annen Dionysius og Ammonius (Ammon), samt Bessammonius og Agatho (Aga).
De ni som hadde utbredt troen i det nordlige Egypt, skulle få sine hoder hogd av, det var
Recumbus (Recombus), Bastamus (Bastmus), Sarmatas (Sarmata, Sarmathus), Proteas (Protea, Proteheas), Orion, Calluthus (Collotus, Collutus), Didymus, Plesius (Pelesius) og Aratus (Arates).
De ni som hadde virket i sør, skulle brennes over svak varme, nemlig
Theonas, Hippeas, Romanus, Saturnin, Pinutus (Pinutius), Serapion, Bastammonius (Bastamonus), Papas (Papias) og Pantheros (Pantherus).
De ni som hadde forsøkt å utbre Kristus i den vestlige delen av riket, skulle lide samme skjebne som Herren (det vil si at de ble korsfestet), nemlig
Papias (Papia), Dioscorus, Heron (Hero), Potamon, Pethecus (Pethacus), Oecomenus (Oecomeus), Zoticus, Cyriacus og enda en Ammonius.
Dommeren ble kolossalt forskrekket og overrasket over å se med hvilken glede og mot denne armeen marsjerte ut og bøyde hodene for døden. De ble drept en 18. januar, trolig rundt år 300, men året nevnes ikke i aktene.
Deres minnedag er 18. januar. Den 9. februar minnes den hellige Julius av Egypt og 31 ledsagere, og i disse to gruppene forekommer det mange navn som er identiske eller svært like. Men på grunn av det ulike antallet har bollandistene kommet til at det likevel må være snakk om to forskjellige grupper.
Kilder: KIR, CSO, heiligen.net, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 28. juni 1999