Den hellige Paulinus av Wales (d. ~505)

Den hellige Paulinus (Peulin, Pewlin, Polin, Paulens, Paulhen, Paul Hen, Pawl Hen) levde sent på 400-tallet i Wales og æres som helgen i Carmarthenshire, et av de tretten historiske grevskapene i Wales. Carmarthenshire ble i 1974 slått sammen med Ceredigion (det historiske grevskapet Cardiganshire) og Pembrokeshire til det nye grevskapet Dyfed. Carmarthenshire ble til de tre distriktene Carmarthen, Dinefwr og Llanelli i Dyfed. Men med The Local Government (Wales) Act av 1994 ble Dyfed avskaffet den 1. april 1996 og de tre distriktene slo seg sammen til grevskapet Carmarthenshire (Sir Gaerfyrddin), et av de 22 administrative områdene i Wales (unitary authorities).

Paulinus levde som eremitt og lærer på «øya Wincdi-Lantquendi», et sted som vanligvis identifiseres som Whitland eller Hendy Gwyn ar Daf («det gamle, hvite huset ved elva Taf»), og der skal han ha vært lærer for flere helgener. Han levde noen år som eremitt ved Llandovery, og i området rundt grunnla han flere kirker og kapeller. Han grunnla også et kloster i Llanddeusant i Carmarthenshire. Området har sterke «keltiske» tradisjoner – hagiografier mener at Paulinus etablerte en klosterskole viet til to helgener, og den nåværende dedikasjonen av sognekirken i Llanddeusant til SS Simon & Judas kan reflektere en tidligere felles dedikasjon.

Det finnes ingen gammel biografi om Paulinus. I den biografien som Rhygyfarch (Ricemarch) skrev om den hellige David av Wales, hevdes det at David skal ha fullført sin utdannelse under Paulinus (Paulens, Paul Hen), som beskrives som en «skriver, en disippel av den hellige Germanus biskopen [den hellige Germanus av Auxerre]» (kapittel X). Da Paulinus ble blind fordi han gråt for mye mens han ba, skal David på mirakuløst vis ha gitt ham synet tilbake. Senere i biografien (kapittel XLIX) er Paulinus den aldrende biskopen som anbefaler at David skal bli invitert til synoden i Brefi (Llandewi Brefi) i Cardiganshire rundt 550.

Paulinus beskrives i biografien om den hellige Teilo av Llandaff som den vismannen som Teilo dro til for å perfeksjonere sin lærdom. Biografien om den hellige Illtud av Llantwit (kapittel XI) nevner en Paulinus som var en student av Illtud og en samtidig av David. Men dette er trolig den hellige Paulus Aurelian. Munken Wrmonoc, som skrev biografien om Paulus Aurelian, lånte trolig sine detaljer om Paulus' tidlige liv i området rundt Llandovery fra tradisjonen om Paulinus. Om Paulus Aurelian virkelig er den samme som Paulinus av Wales, er tvilsomt, sier David Emanuel Hywel (1921-70) i artikkelen om Paulinus i Dictionary of Welsh Biography, mens den anglikanske presten Gilbert Hunter Doble (1880-1945), en kornisk historiker og hagiograf og forfatter av 48 hefter kjent som The Cornish Saints Series (1923-45), mener de er den samme.

En inskripsjon fra 500-tallet funnet på en stein i sognet Caeo nordvest for Llandovery i Carmarthenshire som nå er i Carmarthen Museum, inneholder ordene HIC PAULINUS IACIT. Den metriske inskripsjonen i epigrafisk stil, samt lokaliteten hvor monumentet ble funnet, bidrar sammen til å antyde at denne Paulinus er vår hellige Paulinus av Wales. Men det finnes ingen positive bevis som kan gjøre identifikasjonen sikker. På inskripsjonen æres han som en «bevarer av troen, trofast elsker av sitt land og forkjemper for rettferdighet».

Den Paulinus som nevnes på en bautastein funnet i sognet Llantrisant på Anglesey, kan også være denne helgenen.1 Kirken i Llan-gors i Brecknock er viet til Paulinus. I det gamle sognet Llandingat i Carmarthenshire var kapellene Capel Peulin og Nant-y-bai chapel begge viet til Paulinus (ifølge Doble).

Hans minnedag er 23. november. David Emanuel Hywel sier at 22. november trolig er den riktige dagen for hans fest.