Den hellige Peregrinus av Auxerre (d. ~261)

Den hellige Peregrinus (fr: Peregrin, Pérégrin, Pélérin, Pélerin; it: Pellegrino) ble født en gang tidlig på 200-tallet, ifølge legenden i Roma. Han ble bispeviet av den hellige pave Sixtus II (257-58) og sendt til Gallia, det nåværende Frankrike. Han hadde stor suksess i områdene rundt Massilia (i dag Marseille) og Lyon og æres som den første biskop av Auxerre i det nåværende departementet Yonne i regionen Burgund (Bourgogne) i det nordlige sentrale Frankrike, mellom Paris og Dijon. Der skal han ha bygd den første katedralen, og mens han var biskop, skal størstedelen av innbyggerne i Auxerre ha blitt omvendt til kristendommen.

I fjellområdet Puisaye rundt seks mil sørvest for Auxerre lå byen Intaranum (i dag Entrains-sur-Nohain) på et sted hvor flere veier møttes. Den romerske prefekten hadde et palass der, og stedet var blitt et stort senter for dyrkingen av de romerske gudene. I anledning innvielsen av et tempel for guden Jupiter i byen, dro Peregrinus dit og appellerte til folket der om å avvise avgudsdyrkelsen. Han ble brakt for guvernøren og dømt til døden, men han svarte: «Jeg bekjenner Kristus uten frykt helt til døden». Etter grusom tortur ble han til slutt halshogd rundt 261. Hans martyrdød bevitnes av Martyrologium Hieronymianum, som plasserer martyriet i en landsby ved Auxerre, nemlig Bouhy (Boiaco, vicus Boiacus) i departementet Nièvre i Burgund, hvor han ble gravlagt. Hieronymus’ martyrologium sier at han ble drept rundt 304 under keiser Diokletian (284-305), men da kan han neppe ha vært sendt av pave Sixtus II. Noen hevder at det var den hellige pave Sixtus III (432-40) som sendte Peregrinus til Gallia.

Sammen med ham sier noen kilder at flere av hans medarbeidere skal ha lidd martyrdøden, den hellige lektoren Jovinian (fr: Jovinien), Peregrinus’ hellige prest Marsus (fr: Marse), hans hellige diakon Curcodemus (fr: Corcodome) og hans hellige subdiakon Jovian (fr: Jovien). Men i Curcodemus’ biografi står det at han slapp unna og senere døde en naturlig død, og lektoren Jovinian skal også ha sluppet unna og senere lidd martyrdøden rundt år 300. En kilde skriver at hans ledsagere fortsatte hans misjon i Auxerre etter hans død.

Noen historikere hevder at Peregrinus trolig ikke var biskop i det hele tatt, men heller en misjonær som var sendt til de landlige områdene i denne regionen. På 800-tallet skal klerikere i Auxerre ha gjort denne lokale martyren til den første biskopen i deres by.

Den hellige pave Leo III (795-816) beordret byggingen av kirken San Pellegrino in Naumachia (nå: San Pellegrino in Vaticano), viet til Peregrinus av Auxerre, nær Hospitale Francorum i Roma, som betjente franske pilegrimer. En gate nær kirken fikk navnet San Pellegrino etter helgenen, og den ga senere navn til Porta San Pellegrino. Noen av hans relikvier ble på 600-tallet overført til klosteret Saint-Denis ved Paris. Da det i 1645 ble foretatt arbeider under alteret i kirken i Bouhy, ble det funnet en menneskelig hodeskalle. Etter en undersøkelse ble denne erklært som en relikvie av Peregrinus og ble høytidelig overført til Auxerre.

Peregrinus’ minnedag i Martyrologium Romanum er 16. mai. Flere kilder skriver feilaktig at han ble helligkåret den 27. desember 1726, men det skyldes en sammenblanding med den hellige Peregrinus Laziosi (ca 1265-1345). I kunsten avbildes han ikke i biskoppelige klær, men er dekket med filler som er typiske for pilegrimer (Peregrinus betyr pilegrim). Hans attributt er en slange, kanskje symboliserer den det kjetteriet som han utryddet fra gallisk territorium.