En av De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret.
En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Paulus (Paul) Denn ble født den 1. april 1847 i Lille i Frankrike. Han far var lærer, men døde da Paulus var to år, og hans mor måtte ut i manuelt arbeid for å forsørge sine fem barn. Paulus' dype kjærlighet og respekt for sin mor og hennes eksempel hadde stor innflytelse på hele hans liv. Paulus hadde en sterk karakter, var rik på følelser og svært lidenskapelig. Han ble opplært til å bli ministrant og ble senere initiativtaker til Jesusbarn-selskapet.
Fra han var 14 år arbeidet han som bankfunksjonær i Gabriel bank for å understøtte sin mor. Han var hengiven til menighetens ungdomsorganisasjon og i 1867 organiserte han St. Augustin-foreningen for det åndelige liv til lokale arbeidere med hjelp av noen venner og veiledet av en prest. Han hadde tenkt på å bli misjonær, men forhold i hjemmet hadde forhindret ham i å gjøre alvor av dette ønsket. Imidlertid ble han en aktiv legapostel blant sine arbeidskamerater og medlem av Vincent de Paul-selskapet. En natt i uken tilbrakte han i tilbedelse av Det hellige sakrament. Det var først som 25-åring at han kunne forlate hjemmet for å bli opptatt som novise i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i Amiens den 6. juli 1872.
Kort etter reiste han til Kina, og der kunne han den 1. november 1872 feire Allehelgensdag i novisiatet i Changjiazhuang i distriktet Xian i provinsen Hebei. Novisemesteren var p. Gerbert og av de fire novisene var to europeiske skolastikere. Den 19. desember 1890 ble han presteviet. Deretter evangeliserte han i tre år i Fanjiageda, hvor han eksemplifiserte mange dyder. Senere ble han utnevnt til rektor for kollegiet i Changjiazhuang og i 1897 ble han utnevnt til sogneprest i landsbyen Gucheng [Koutcheng]. Uansett hvilken posisjon han hadde var han alltid full av liv, fylt med nidkjærhet for sjelenes frelse, og alltid svært selvdisiplinert. Hans lengsel etter martyriet var ofte temaet i hans brev til familien. Kineserne kalte ham p. Tang Ailing.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. Våren 1900 vokste deres makt i Gucheng, og p. Denn var hele tiden i livsfare. Likevel fortsatte han å forkynne med svært sterk tillit til Gud. Han reiste ikke før hans superior, den hellige Leo Ignatius Mangin, ga ham ordre om å komme til Zhujiahe [Chou-Chia-Ho, Tchou-kia-ho], en landsby som var overveiende katolsk og et senter for misjonen. Den hadde opprinnelig 400 innbyggere, men etter angrep fra bokserne i områdene omkring hadde innbyggerantallet økt til nesten 3.000 på grunn av flyktningene. P. Mangin visste at bokserne en dag ville komme til landsbyen, så han befestet den så godt han kunne og samlet et lager av forsyninger.
Bokserne angrep Zhujiahe den 15. juli 1900, men landsbyboerne var forberedt og klarte å slå dem tilbake. Dagen etter forsvarte de på nytt modig sin befestede landsby. Men den 17. juli sluttet 2.000 soldater fra den keiserlige kinesiske hær, som var på vei til Beijing, seg til bokserne. P. Mangin klatret opp på kapellets tak for å finne ut hvor sterke angriperne var, og han skjønte at forsvarsverkene umulig kunne holde for en slik hær. Imidlertid ville de forsvare seg så godt de kunne. Den kvelden forlot noen landsbyen i hemmelighet, men prestene, som hadde blitt bedt om å dra slik at de kunne fortsette sitt arbeid et annet sted, valgte å bli hos sin flokk.
Den 18. juli begynte forsvarets organisasjon å gå i oppløsning, og den 20. klarte bokserne å konstruere tårn som gjorde at de klarte å komme over barrikadene og inn i landsbyen. Med svinnende håp om at raseriet ville gå over samlet p. Mangin kvinner og barn i kapellet, og der satt han og p. Denn vendt mot menigheten i liturgiske klær og ledet den i bønn. Da ropene og lydene av geværskudd ble høyere og kom nærmere, begynte det å bryte ut panikk blant noen av kvinnene. Men p. Mangin roet dem med ordene: «Bare et par minutter nå og vi vil alle være i himmelen». De få overlevende mennene som var ute av stand til å stå mot angrepet, vaklet inn i kapellet og ventet på slutten sammen med de andre.
Rundt klokken 9 om morgenen sprengte bokserne kirkedørene. Det de fikk se var en menighet på kne og to skjeggete jesuitter ved alteret. De møtte ingen motstand, og først tilbød de seg å spare alle som forsaket troen, men det var bare et par livredde mennesker som gjorde det. Deretter begynte massakren. Under de første geværsalvene intonerte p. Denn Confiteor og p. Mangin uttalte absolusjonsordene. Begge prestene var blant de første som falt på kapellgulvet. Da prestene var døde, begynte noen brutale boksere å skyte planløst inn i mengden, mens andre gikk løs på sine ofre med sverd. Til slutt satte de fyr på taket, og kapellet ble snart fylt med røyk. Noen få klarte å komme seg ut gjennom vinduene mens de ropte at de forsaket den kristne tro, men de fleste katolikkene i Zhujiahe forble ved alteret til ildofferet (Holocaust).
Martyrenes bein forble på stedet til 1901, da de ble samlet og lagt i 57 kister og senere gravlagt i den nye kirken som ble reist på samme sted. Antallet døde katolikker denne 20. juli 1900 var 1.370.
Paulus Denn ble saligkåret den 17. april 1955 av pave Pius XII (1939-58) og sammen med medbrødrene Leo Ignatius Mangin, Modestus Andlauer og Remigius Isoré og 52 kinesiske katolikker som var utvalgt blant det store antallet martyrer under Bokseropprøret. De ble alle helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II blant de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag den 28. september. Ignatius og Paulus minnes ellers på dødsdagen 20. juli, de andre to den 17. juni. I jesuittordenen minnes de sine medbrødre den 4. februar.
De første martyrene fra bokseropprøret var saligkåret i 1946, se De 29 salige martyrene fra det kinesiske bokseropprøret.