Den hellige Peleus av Punon og 155 ledsagere (d. ~310)

Den hellige Peleus var biskop i Egypt på begynnelsen av 300-tallet. Bare tre av hans ledsagere nevnes ved navn, og noen kilder hevder at det ikke var flere. Men andre kilder sier at det var over hundre av dem, og Hieronymianum sier 150. Men omstendighetene tyder på at avvikene bare er tilsynelatende.

Under den siste generelle forfølgelsen under keiser Galerius (305-11) ble kristne dømt til tvangsarbeid i steinbruddene i Palestina. Der dannet de grupper og bygde små oratorier hvor de pleide å møtes for å feire messe og å be. Da keiseren fikk vite av guvernøren i Palestina at dette foregikk, ga han ordre om at de som var innblandet, skulle spres og sendes til gruver på Kypros, i Libanon og andre steder. Men før ordren ble utført av offiseren som hadde fått dette oppdraget, fikk han fire av de åpenbare anførerne brent levende. Dette skjedde rundt år 310.

Peleus og Nilus var egyptiske biskoper, Zeno var prest, Elias en adelsmann og Patermutius var legmann, alle var egyptere. Det var i alt 156 biskoper, disse fem samt 151 andre. De fleste var egyptere, mens noen var palestinske. Fangene fikk stukket ut øynene og en sene i foten skåret over, og de ble utsatt for all slags tortur. Hundre av martyrene ble halshogd, mens resten ble brent. Trolig døde de i Punon, nær Petra i dagens Jordan, muligens på samme tid som den hellige Tyrannius av Gaza og andre. Noen identifiserer dem også med denne gruppen (Tyrannius, Silvanus, Peleus, Nilus og Zenobius), som kalles Tyrosmartyrene og har minnedag 20. februar.

Deres minnedag er 19. september og deres navn står i Martyrologium Romanum den 16. september, og 17. september nevnes også. Hovedkilden til informasjon om dem er den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) i hans «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae).