Den hellige Perpetuus (fr: Perpète) ble født en gang på 500-tallet i Nederlandene. Den hellige biskop Servatius av Tongeren-Maastricht dro like før sin død i 384 fra Tongeren til Maastricht, hvor han døde, og fra tidlig på 500-tallet residerte biskopene der, selv om bispesetet formelt ble flyttet først i 549. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.
Det nåværende bispedømmet Liège/Luik (Lüttich) ble opprinnelig grunnlagt i Tongeren/Tongres i belgisk Limbourg (ved Liège). Det ble grunnlagt rundt 340 med Servatius som første biskop. Men etter at denne byen var ødelagt av barbarene, ble bispesetet i 549 flyttet til Maastricht i det nåværende Nederland. Bispedømmet var vært stort, noe som vises at dets område i dag er delt i ti bispedømmer. Den hellige biskop Hubert flyttet i 723 bispesetet til Liège i stedet for Maastricht. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble imidlertid bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.
Navnet Perpetuus opptrer for første gang i Gesta episcoporum Tungrensium av Hériger, som ble redigert på slutten av 900-tallet. Hvis man aksepterer den tradisjonelle listen over biskoper av Maastricht, etterfulgte Perpetuus den hellige Gondulf som biskop av Maastricht. Ifølge en katalog fra 900-tallet skal han ha vært den 23. biskop av Tongeren og den fjortende av Maastricht.
Dateringen av hans episkopat ble foretatt noe senere i Annales Leodienses, som sier at han ble biskop i 598. Men denne dateringen er i strid med veletablerte kronologiske data. Vi vet at biskop Betulfus av Tongeren, som må identifiseres med Gondulf, Perpetuus’ umiddelbare forgjenger, deltok på konsilet i Paris i 614. Perpetuus må altså ha blitt biskop en gang etter det. En kilde sier at han regjerte fra 586 til sin død i 589, mens en annen sier han døde i 630. Andre sier at han ble biskop i 604 eller i 617. Den mest sannsynlige kilden sier at han var biskop fra 614 til sin død i 617.
Det er imidlertid reist tvil om hans rett til å stå på listen i det hele tatt. Dette skyldes de svært sene opplysningene vi har om ham i tillegg til de mange apokryfe navnene som opptrer i bispekatalogene i Kirken i Liège. Men siden det ikke foreligger avgjørende bevis, er det ingen grunn til å nekte Perpetuus de kvalitetene som tradisjonen tilskriver ham.
Det er ingen grunn til å tro på fablene som senere forfattere har etterlatt, som for eksempel at Perpetuus var sønn av en greve av Ostierne (?). Andre sier at han angivelig var sønn av greven av Loon, andre hevder at han var fra Tyskland og andre igjen at han var en sønn av en østerriksk ridder. Hans mor var datter av borgermesteren i Köln og het Prudentia. I den byen vekket Perpetuus tre menn som hadde blitt truffet av lynet, opp fra de døde.
Han valgte Dinant (Dinantum ad Mosam) som residens og grunnla der kirken Saint-Vincent. Han er skytshelgen for Dinant. Han skal ha dødd en 4. november. Han tok med seg ærestittelen: «De troendes lærer» med seg i graven. Ifølge gamle kilder ble han gravlagt i Dinant, og han ble også skytshelgen for denne byen. Derfor blir det der fortalt om mange undergjerninger han skal ha utført.
Perpetuus’ minnedag er 4. november, hans dødsdag ifølge legenden, men 5. april nevnes også som minnedag hos Greven og i karteuserklosteret i Brussel. I tillegg feires i bispedømmet Roermond i Nederland, som Maastricht nå tilhører, alle hellige biskoper av Maastricht den 15. mai (tidligere 6. februar). En translasjonsfest den 7. april minnet tradisjonelt overføringen av hans relikvier internt i Dinant fra kirken St. Vincent til Mariakirken (Mariakerk).
De eneste autentiske detaljene vi har om Perpetuus, er fra 1200-tallet, og de forteller ingenting om hans opprinnelse og episkopat. Gilles d’Orval, som har gitt oss disse informasjonene, må ha samlet dem i Dinant, hvor den helliges relikvier alltid har vært oppbevart og hvor de fortsatt finnes. Han forteller at Perpetuus etter å ha blitt gravlagt i kirken Saint-Vincent i Dinant, senere ble overført til kollegiatskirken Sainte-Marie.
Etter plyndringen av Dinant i 1466 ga hertug Karl den tapre av Burgund (1467-77) i 1466 skrinet som inneholdt Perpetuus’ knokler, til kirken i Bouvignes og relikvaret som inneholdt hans hode, til herskeren i Vere. Da innbyggerne gjenoppbygde sin by, krevde de begge tilbake, og skrinet ble høytidelig levert tilbake i 1477 etter en rettssak for parlamentet i Mechelen/Malines. Relikvaret ble levert tilbake først i 1496.
Perpetuus av Tongeren-Maastricht står på en liste over helgener{Catholic Encyclopedia: Oil of Saints} som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider.{Acta Sanctorum, november, II, s 295) Disse helgenene ble gjerne kalt på gresk Myroblýtes («myrrautgytere»).
Kilder: CE, nl.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, dinant.be, perso.infonie.be, jerome.levie.free.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. april 2008