1962-utgaven av Martyrologium Romanum har med fem anonyme grupper av martyrer som led martyrdøden i Persia på ulike tidspunkter. Østlige menologier angir andre datoer og ulikt antall.
Gruppen som minnes den 6. april, består av 120 martyrer som skal ha lidd martyrdøden i Selevkia-Ktesifon i 345 under kong Shapur (Sapor) II (310-79). I de voldsomme forfølgelsene mellom 339 og 379 er det antatt at rundt 16.000 kristne ble drept, og mange andre flyktet fra landet under forfølgelsene.
Av de 120 var ni jomfruer og mange prester og diakoner. De ble halshogd etter seks måneder i fengsel. Gjennom hele fangenskapet ble de støttet av en rettskaffen kvinne fra Arbela i Hadiabena (Assyria) ved navn Yasandocht eller Jazdundocta. Da hun hørte at de skulle henrettes dagen etter, løp hun til fengselet og ga hver av dem en lang, hvit kjortel. Om kvelden lagde hun en overdådig bankett for dem. Mens de spiste, manet hun dem til triumf og leste fra Skriften til dem.
Den dagen de skulle møte sin Skaper, ba hun om deres bønner og kastet seg ned foran hver enkelt og kysset deres føtter. Kvelden etter at de var halshogd, kom Yasandocht med begravelsesagenter for å balsamere deres lik, kle dem i fine linkleder og gravlegge dem.