| Den hellige Peter av Argos (~855-~925) |
Den hellige Peter (gr: Petros) ble født rundt 855 i Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske imperiet (nå Istanbul i Tyrkia). Han var den tredje av fem barn – fire brødre og en søster – av velstående, velutdannede og fromme foreldre. De var velsignet med materiell velstand, men som sanne Herrens forvaltere delte de sitt verdslige gods uselvisk med de trengende. Med tiden ga de bort alt de eide, og så gikk den ene etter den andre i kloster, både foreldrene, søsteren og senere også både Peter og hans tre brødre Paulos, Dionysios og Platon. Peter viet seg nidkjært til sine monastiske plikter og overgikk alle sine brødre.
Den italienske munken Nikolas (852-925), som den bysantinske keiseren Leo VI den Vise (886-911) hadde hentet ut av klosteret og utnevnt til mystikos (lat: mystichus), det vil si keiserlig sekretær, ble i 901 utnevnt til patriark av Konstantinopel som Nikoplas I (901-06; 912-25). Da keiser Leo VI manglet en mannlig arving, giftet han seg for fjerde gang i 906. De første tre hustruene var døde, men noen grekere nektet å betrakte et fjerde ekteskap som gyldig, uansett hvor fri den mulige brudgommen var. I 905 hadde Leos utkårede Zoë født ham en sønn; den fremtidige keiser Konstantin Porfyrogennetos (913-19). Patriark Nikolas gikk nølende med på å døpe sønnen.
Men da keiseren giftet seg, ble han bannlyst av patriark Nikolas, som på juledag i 906 slo igjen porten til kirken St. Sofia foran ansiktet på keiseren. Leo VI henvendte seg da til Roma og de store orientalske patriarkatene. De legatene som pave Sergius III (904-11) sendte til Konstantinopel, ignorerte den større strengheten i den østlige kirkeretten og dens motstand mot tetragami (fire ekteskap, jf mono-, bi- og trigami), og avsa en dom som godkjente keiserens fjerde ekteskap. Resultatet var at patriark Nikolas ble avsatt i februar 907 og forvist og Østkirken gikk inn i en periode av forvirring og kontroverser. Nikolas ble gjeninnsatt i 912 og var deretter patriark til sin død i 925.
Patriark Nikolas var blitt oppmerksom på den nidkjære munken Peter og ville gjøre ham til biskop av Korint. Peter avslo imidlertid respektfullt, men fast, for han betraktet seg som uverdig til en slik heder. I stedet konsekrerte Nikolas Peters eldre bror Paulos til biskop av Korint. Patriarken var imidlertid fast bestemt på å vie også Peter til biskop, og Peter flyktet da fra Konstantinopel og dro til sin bror i Korint. Deretter bodde han hos ham mens han påla seg selv et løfte om absolutt taushet. Men etter et år kom det utsendinger til biskop Paulos fra byen Argos på Peloponnes, 185 kilometer sørvest for Aten, hvor biskopen var død, og de ba om å få Peter som ny biskop. Etter lange og intense bønnfallelser skjønte Peter til slutt at dette var Guds vilje og ga til slutt sitt samtykke til å bli bispeviet.
Peter var en både lærd og veltalende predikant, og som biskop arbeidet han nidkjært for å lede sin flokk. Men fremfor alt var han en stor humanist og en sann åndelig far. Han var ekstraordinært medfølende og brydde seg om dem som var i nød, spesielt foreldreløse og enker. Han ga bort alt han eide til dem som led nød, inkludert sin egen seng og sengeklær, og selv sov han rett på gulvet, til stor forferdelse for sine assistenter, medarbeidere og dem som styrte hans biskoppelige husholdning. Han kunne ikke avvise noen som søkte hans hjelp, verken venn eller fiende. Han mettet de sultne i de årene da avlingen sviktet, og gjennom hans bønner ble det aldri slutt på den maten som var lagt til side for de sultende. Han kjøpte også fanger fri, helbredet de syke og de nødlidende, og han hadde synske evner. På grunn av sine mirakler fikk han tilnavnet «undergjører» (Thaumaturgos).
Peter forutså dagen han skulle dø, og kildene er enige om at han døde i en alder av sytti år og ble gravlagt på Argos. Noen sier at han døde rundt 890, andre at han ble født i 855, noe som skulle bety at han døde i 925. Dette siste stemmer bedre med pontifikatet til patriark Nikolas (901-06; 912-25). Han var dypt beundret, elsket og respektert, ikke bare av sine egne, men også av sitt folks fiender. Mirakler ble tilskrevet hans forbønn både mens han levde og etter hans død. Bare noen få av hans prekener har blitt oppdaget, men tilstrekkelig til å avsløre hans åndelige storhet. Fakta om hans liv er overlevert til oss gjennom hans elever, som var mottakerne av hans kjærlighet, visdom, veiledning og eksempel.
Peter av Argos står på en liste over helgener1 som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider.2 Disse helgenene ble gjerne kalt på gresk Myroblýtes («myrrautgytere»). Den myrraen som strømmet ut fra Peters relikvier, bevirket mirakler og helbredelser. Hans minnedag i den greske kirken er 3. mai. En vakker kirke viet til Peter dominerer i dag det sentrale torget i den historiske byen i Argos.
Hans relikvier ble i 1421 overført fra Argos til den nærliggende havnebyen Nauplia (også Nauplion eller Anaplion/Anaplia; nå oftest Nafplion). Biskopen av Argos har fortsatt tittelen «biskop av Anaplia og Argos». Nauplion ble i 1212 tatt av franske korsfarere («frankere»), og i 1388 ble byen solgt til venetianerne. Den ble overgitt til osmanerne i 1540. Venetianerne tok byen tilbake i 1685, men tapte den til osmanerne igjen i 1715. Under den greske uavhengighetskrigen var byen et osmansk støttepunkt og ble beleiret i ett år før den ble erobret og gjort til provisorisk gresk hovedstad i 1829 før Aten ble gjort til hovedstad i 1834.
I løpet av den tiden latinerne hadde kontrollen over Argos, ble Peters relikvier fjernet en gang på 1400-tallet, og siden har ingen vært sikre på hvor de ble av. Men i januar 2008 meldte nyhetsbyråene at relikviene var funnet i Roma og brakt tilbake til Argos. Den greske engelsk-språklige internasjonale avisen Kathimerini skrev at lokale kirkelige representanter begynte å lete etter relikviene av Peter tidlig på 1990-tallet, og at de til slutt fant dem i et klosterkapell nær Roma. «Da hadde vi lett overalt, i Venezia og i Vatikanet», sa den lokale biskopen Iakovos. Kapellet tilhører en spansk munkeorden, og prior Renato Salvatore hadde ingen innvendinger mot å returnere relikviene, sa biskopen.
En katolsk biskop hadde tatt med seg relikviene til Roma på 1400-tallet. Klerikere fra Vatikanet og to munker fra klosteret brakte dem tilbake til innbyggerne i Argos lørdag den 19. januar 2008. Tusenvis av troende trengte seg sammen i gatene og kirkeklokkene ringte da relikviene av Peter ble båret inn i den lokale katedralen i Argos og lagt frem til utstilling der.
Forbindelsen mellom de ortodokse og katolske kirkene har gradvis bedret seg de siste årene etter at begge sider har tatt skritt for å lege de tusen år gamle sårene etter skismaet i 1054 og ikke minst de vestlige korsfarernes plyndring av Konstantinopel i 1204. Avdøde pave Johannes Paul II (1978-2005) besøkte Aten i 2001 og ba da om tilgivelse for den urett som var begått av katolikker mot de ortodokse troende, og lederen for den greske ortodokse kirken, erkebiskop Christodoulos, kom på gjenvisitt til Vatikanet i desember 2006.